Førstkommende mandag vil Jens Stoltenberg ta med sine 18 statsråder til slottet. Flertallsregjeringen Stoltenberg er et faktum. Det er først når regjeringen kommer ut på slottsplassen mandag formiddag vi får vite hvem statsrådene er. I går presenterte de tre partilederne, Åslaug Haga (Sp), Kristin Halvorsen (SV) og Jens Stoltenberg (Ap) hvilken politikk de kommende statsrådene skal føre.

Det var et meget omfattende styringsdokument som ble presentert som Soria Moria-erklæringen.

Høystemte partiledere

De tre partilederne og sjefforhandlerne smilte, lo, så skjelmsk på hverandre og rett ut sagt koste seg da 70 sider fremtidig rød-grønn politikk for første gang ble presentert.

De var ganske enkelt fornøyde. Mediene spurte og gravde om seire og tap, særlig om tap og nederlag i forhandlingene.

Jens Stoltenberg nektet å svare på spørsmål om Aps viktigste seier. I stedet viste han seg som statsministeren, som den samlende lederen av et kollegium bestående av 19 personer som skal styre landet.

— Den viktigste seieren er at vi sitter her i dag, at jeg sitter her sammen med Kristin Halvorsen og Åslaug Haga. Uten kompromisser i forhandlingene hadde vi ikke sittet her, og derfor er det også feil å snakke om viktigste seier eller tap. Det viktigste er at vi danner en flertallsregjering, sa Stoltenberg.

Han gjentok i går sine løfter om at flertallsregjeringen ikke skal være dampveivals i Stortinget. De vil inkludere, også opposisjonen på Stortinget, når det er nødvendig.

Og det kan bli svært så nødvendig etter hvert. Selv om Stoltenberg i går også sa at de som flertallsregjeringen kan vedta det de vil, er det ikke like opplagt at de tre regjeringspartiene i alle saker er enige om veivalget.

Sp får ta dissens

Et eksempel er saken om kjønnsnøytral ekteskapslov. Der stilles Sps representanter i regjering og storting fritt, i tilfelle Ap og Sv velger å gå til Stortinget med et lovforslag.

Det er altså en forhåndsavtalt dissenssak som ikke vil «ta livet av» samarbeidet i regjeringen.

Verre kan det bli med oljepolitikken. Bergens Tidende ble i sommer fortalt at det var en sak som kunne komme til å ødelegge samarbeidsregjeringen til Bondevik innenfra - olje- og energispørsmål, og da særlig oljeboring og gasskraftverk.

Årsaken var en sterk frustrasjon over Høyre og olje- og energiminister Thorhild Widvey.

Vi vet ennå ikke hvem som blir Stoltenberg-regjeringens ansvarlige for dette feltet, men vi vet det blir vanskelig og mye er uavklart - selv etter tre uker på Soria Moria.

Uklart hva SV har godtatt

Det slås fast at havområdene utenfor Lofoten er fredet inntil videre - i alle fall i fire år. For Barentshavet stiller det seg annerledes. Når en helhetlig forvaltningsplan for de nordlige områdene i Lofoten og Barentshavet foreligger skal det avgjøres hvilke områder det blir oljeleting i og hvilke områder som det ikke skal letes i. Så kommer erklæringens formulering om at «dette skal bestemmes av Stortinget».

Spørsmålet er om SV ikke bare har måttet akseptere oljeleting i Barentshavet, men at de til overmål har frasagt seg innflytelse ved å overlate dette til et stortingsflertall Ap selvfølgelig kan sikre, eksempelvis med støtte fra Høyre og Frp.

Olje- og energispørsmål fortsetter med andre ord å skape spenning i norsk politikk, selv med en flertallsregjering.

Ny internasjonal kurs

De tre regjeringspartiene lover ny kurs på en rekke områder. Det vil bli overholdt.

Det er ingen tvil om at kursskiftet, også det ideologiske, på enkelte områder er dramatisk.

Selv om Stoltenberg sier at Norges utenrikspolitiske hovedkurs ligger fast, er det åpnet for en rekke nye og spennende initiativ på området. En del av formuleringene er som hentet fra SVs program. Regjeringen skal jobbe for at det internasjonalt innføres flere FN-skatter. Det gjelder flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel eller avgift på valutatransaksjoner. Slike initiativ har aldri tidligere vært å finne i en norsk regjeringserklæring. Erklæringen oser av misnøye til det internasjonale pengefondet og Verdensbanken under ledelse av USA-hauken Paul Wolfowitz. Og selv om SV har måttet gi opp noen flaggsaker på det sikkerhetspolitiske området, synes Norge nå å være bastet og bundet til FN i ethvert spørsmål om militært engasjement i utlandet. Et unntak er EU-hæren.

Staten er svaret

SV-stemplet er med andre ord tydelig i internasjonale spørsmål. I nasjonale spørsmål, som næringspolitikk, er Ap og LO-stemplet minst like tydelig.

Regjeringspartiene skriver at Norge skal være et av de mest nyskapende og dynamiske landene i verden. For å få til dette settes det inn en rekke statlige tiltak for å fremme nyskapningen. Statlige penger skal pøses inn i næringsutvikling, såkornfond og i olje- og gassektoren.

Samtidig styrkes de statlig eide selskapene. Motorer som Telenor, Statkraft, Statnett, Statoil, Norsk Hydro skal ikke selges ut, og den statlige styringen skal bli sterkere ved at «det statlige eierskapet bør være langt mer aktivt enn i dag».

Skipsfarten kan juble ved at nettolønnsordningen utvides, og fergerederienes sikkerhetsbemanning inkluderes. På fiskerisiden åpnes det for strukturelle grep som kan bli meget omstridt. Kommuner og regioner kan eie fiskebåter og kvoter, og de retter et skikkelig spark på leggen til John Fredriksen ved å love at et «tak for eierskap som er vesentlig lavere enn i dag».

Milliarddryss til kommuner

Det er kanskje Senterpartiet som jubler aller mest av de tre, og det sier ikke lite. En av de viktigste årsakene er kommuneøkonomien. I valgkampen lovte Åslaug Haga 5,7 milliarder i økte bevilgninger for 2006. Hun leverer 5,4 milliarder kroner.

Sp kan også være fornøyd med samferdsel ved at det satses to ekstra milliarder på vei, så får da også partiet samferdselsministeren.

Det vil bli et sterkere innslag av folkevalgt styring med helseregionene, og den nye regjeringen garanterer at ingen lokalsykehus blir lagt ned.

Ap-stemplet er særlig lett å finne på arbeidslivsområdet. Som ventet stoppes den nye arbeidsmiljøloven, og det vil bli innført effektive hjelpemidler for å avskaffe sosial dumping. Tillitsvalgte skal blant annet sikres innsyn i lønns- og arbeidsvilkårene som underentreprenører har for sine arbeidstakere.

Bioteknologi

En problemsak som har funnet sin løsningen er bioteknologiloven. Det vil bli åpnet for forskning på befruktede egg, inklusive stamcelleforskning. Det åpnes for såkalt preimplantasjonsdiagnostikk.

Jens Stoltenberg garanterer at handlingsregelen for bruk av oljepenger vil bli fulgt. For øvrig inneholder SM-erklæringen ingen oversikt over hva løfter, garantier og planer koster. Kostnaden for den nye kursen vil først være å spore i statsbudsjettet for 2007 - som kommer om ett år.

FOTO: HÅVARD BJELLAND
HÅVARD BJELLAND