Velmente stortingspolitikere som øser ut løfter og hundrevis av millioner til landets pensjonister, kan komme til å møte seg i døren så det gir gjenklang langt inn i stemmelokalene om noen få år.

Pensjonskommisjonen offentliggjorde for bare vel et halvt år siden sin foreløpige rapport. Her påpeker den at det må kuttes i pensjonene. Komiteen går ikke inn for at alderspensjonen skal økes i takt med lønnsutviklingen. Det blir for dyrt.

Fett oppgjør i 2003

I år er pensjonistene imidlertid sikret et godt oppgjør. Samlet kan alderspensjonen øke med vel 5 prosent, hvis den generelle lønnsveksten blir på 4,5 prosent. Men det er snakk om en etterregulering, ikke en etterbetaling. Økningen vil gjelde fra 1. mai i år.

På gangen utenfor sosialkomiteens møterom på Stortinget i går ettermiddag: Politikerne skjeller ut hverandre. SVs Olav Gunnar Ballo beskylder Sp og Frp for «overbudspolitikk». Frps John Alvheim er rent ut sagt forbannet på Aps Bjarne Håkon Hanssen for å ha stjålet Frps flaggsak, og samtidig flagrer hundrevis av millioner kroner gjennom luften.

I tillegg: En intens strid om følgende ord:

  • «På linje med».
  • «Minst på linje med».

Kamp om pensjonistene

Forvirret? Velkommen i klubben! For når politikerne kjemper om pensjonistenes gunst er det ikke lett å følge med i svingene – enn si på bevilgningene.

Trygdeoppgjøret skal forhandles frem til enighet i dag og i morgen. De senere årene har pensjonene økt mindre enn lønningene til de yrkesaktive, men samtidig har de økt mer enn prisene for varer og tjenester. I desember vedtok stortingsflertallet (SV, Ap, Sp og Frp) at dette gapet skulle etterreguleres – det vil si at pensjonene skulle økes med 0,6 prosent ekstra — for å få pensjonsveksten opp på nivå med lønnsveksten for 2002.

Provosert av Bondevik

Da regjeringen tidligere i måneden la frem revidert nasjonalbudsjett, hadde den ikke funnet rom for etterreguleringen. Det førte til en proteststorm fra både den politiske opposisjonen og trygdemottakerne. Samtidig skrev regjeringen inn en formulering om at fremtidige trygdeoppgjør skulle være «om lag» på nivå med lønnsutviklingen. Denne omtrentlige formuleringen ble av opposisjonen sett på som en provokasjon, fordi den åpner for at trygdeoppgjøret kan underreguleres i forhold til lønnsveksten.

Provokasjonen førte til at sosialkomiteen i går i hurtigtogsfart behandlet prinsippene for inneværende og kommende års oppgjør, samt spørsmålet om etterregulering - dagen før trygdeoppgjørets parter møtes til forhandlinger. Onsdag skal det debatteres i Stortinget.

Løftet som ikke vil holdes

I sosialkomiteen i går forlot regjeringspartiene formuleringen «om lag» og tilbød opposisjonen å være med på at fremtidige oppgjør skal låses til lønnsveksten - altså være «på linje med». Men det var ikke nok for pensjonskameratene i SV, Ap, Sp og Frp. De insisterte på at trygdeoppgjøret skal være «minst på linje med» den øvrige lønnsveksten. Regjeringen har anslått lønnsveksten i år til å bli på 4,5 prosent.

Trygdeoppgjøret gjelder fra 1. mai.

Etterreguleringen fra i fjor koster 572 millioner kroner ekstra. Det blir ikke utbetalt som noen enkeltpott, men fordeles som en ekstra vekst i trygden, med virkning fra 1. mai. I tillegg kommer altså et oppgjør som minst skal ligge på årets lønnsvekst.

— Nå har vi fått tettet alle hull for regjeringen, sier SVs Olav Gunnar Ballo.

— Vi er lei av at regjeringen benytter situasjonen til underregulering av trygdene, sier Bjarne Håkon Hanssen, mens Frps John Alvheim er dyktig irritert over at ikke Stortinget etterbetaler det pensjonistene fikk for lite i fjor.

Spørsmålet er hva de samme politikerne går inn for når pensjonsreformen skal behandles senere i stortingsperioden.