Dyreforsøk viser at den kunstig fremdyrkede kaninpenisen er fullt ut funksjonsdyktig. Hannkaniner med slike organer har vist seg i stand til å pare seg, få sædavgang og befrukte hunnene, skriver det høyst seriøse vitenskapelige tidsskriftet New Scientist.

Løp og kjøp, tenker du kanskje, men det er for tidlig. Selv om teknikken allerede er utprøvd på kaniner, blir det nok en god stund til den blir tilgjengelig for mennesker, skriver New Scientist på sine nettsider.

Kunstig blære

Anthony Atala og hans kolleger har tidligere greid å dyrke frem en fullt ut funksjonsdyktig menneskelig urinblære i sitt laboratorium ved eliteinstitusjonen Harvard Medical School i USA. Nå har de altså gitt seg i kast med det mannlige kjønnsorgan.

-En penis er mer komplisert enn noen av de andre organene vi har arbeidet med, sier Atala til New Scientist. Til nå har forskerne greid å dyrke frem kunstige corpora cavernosa, det latinske navnet på svamplegemene som ved seksuell opphisselse fylles med blod, og dermed får penis til å reise seg.

Atala og kollegene laget "stillaser" av såkalt erektilt vev fra 18 utvalgte hannkaniner, og brukte disse som rammer for fremdyrking av muskelceller og mer spesialiserte celler. Det fremdyrkede vevet ble deretter operert tilbake inn i de noe desorienterte kaninene, som etter en kort rekonvalesens fluksens begynte å — vel, å oppføre seg som kaniner.

Stort marked?

Penis-prosjektet er helt alvorlig ment og ikke så lite idealistisk: Forskerne ønsker først og fremst muligheten til å hjelpe menn som har fått penis skadd eller ødelagt av sykdom eller i ulykker. De ser imidlertid ikke bort fra at det kan være et betydelig kommersielt marked for fremdyrkede peniser.

Det gjelder ikke minst menn som ønsker seg et større organ. I dag tyr mange av disse mennene til implantater eller injeksjon av fettceller, metoder som er dyre, som ofte slår feil og som dessuten medfører fare for infeksjoner og andre plager.

En vanlig penis er mindre enn mange tror: Gjennomsnittslengden i erigert tilstand er - ifølge en undersøkelse fra 1995 gjengitt i New Scientist - 12,8 centimeter. Fagfolk minner i den forbindelse om et gammelt jungelordtak: Det er ikke størrelsen det kommer an på.