Du syns kanskje dette høres usannsynlig ut. Men da er du i utakt med ikke mindre enn fire nobelprisvinnere: Professorene Zjores Alferov, Alan Heeger, Horst Stormer og Georg Bednorz, som denne måneden deltok på en internasjonal teknologisk konferanse i Singapore. Russeren Alferov vant fysikkprisen i år 2000, amerikaneren Heeger kjemiprisen samme år, tysk-amerikaneren Stormer fysikkprisen i 1998 og tyskeren Bednorz den samme prisen i 1987. Dette er altså folk som burde vite hva de snakker om. Miniatyrisering Stormer er overbevist om at såkalt miniatyrisering av produkter og komponenter blir neste store utviklingstrinn innen teknologien. -Vi kommer ikke lenger til å bygge kompliserte elektroniske eller mekaniske strukturer for hånd, mener han. — I stedet kommer vi til å utstyre slike innretninger med evnen til å sette seg sammen på egen hånd, og vokse seg større, spår Horst Stormer, som spør: -Hvem kan si om arvestoffet DNA og proteinene er de eneste byggeklossene som kan brukes? - En dag blir vi kanskje i stand til å dyrke vaskemaskiner i våre egne hager, tilføyer den tyske fysikeren. Han skynder seg med å tilføye at slikt hagebruk ligger nokså langt fram i tid, og at man først må konsentrere seg om enklere elektroniske «avlinger». Kretsbygging På elektronikkens område arbeider man foreløpig med å få molekyler til å danne elektroniske kretser. Hvis dette arbeidet lykkes, åpner det seg store perspektiver for miniatyrisering, der avanserte apparater kan bygges i langt mindre størrelser enn i dag. Om noen år eller tiår kan lommefjernsyn kanskje være like utbredt som mobiltelefoner er i dag, antyder Horst Stormer. Lyspærer som gir lys uten å utvikle varme - bortkastet og til dels plagsom energi - er en annen praktisk mulighet. Miniatyriseringen kan også få stor betydning på andre områder enn utvikling av alskens nye elektroniske dingser. For eksempel kan den bidra til utviklingen av kunstig hud og lignende produkter til bruk for kirurger.