I dag er Robert Sternberg psykologiprofessor ved Yale University, med mer enn 1000 forskningsarbeider og bøker bak seg.

— Læreren min trodde jeg var dum. Jeg selv trodde jeg var dum. Jeg fikk dumme oppgaver og alle var «happy» med det, sier Sternberg. Alle, bortsett fra en kvinnelig lærer som hadde begrenset tro på intelligenstester, men desto større tro på unge Sternberg.

— Når hun trodde så sterkt på meg, begynte jo jeg også å få mer tro på meg selv. Og gradvis fikk folk tro på meg.

Dette gjorde han senere i livet nysgjerrig på hva intelligens egentlig er for noe.

I morgen skal psykologiprofessoren, som har skrevet mest om intelligens, kreativitet og visdom, holde gjesteforelesning ved Norges Handelshøyskole. BT møtte han like etter at han ankom byen i går ettermiddag.

Robert Sternberg understreker at holdninger til personer fort blir selvoppfyllende profetier. Og disse er det svært vanskelig å komme ut av.

Få menn tror på kvinner

— Se bare på kvinner. Hvis du ikke tror kvinner kan være gode ledere, så gir du dem heller ikke en sjanse. Og det er nok en viktig grunn til at vi har så få av dem, sier han.

Sternberg har utviklet sin egen intelligensmodell som inkluderer langt mer enn det å være skoleflink, som er det de tradisjonelle IQ-testene fanger best opp. Han inkluderer også kreativitet og det han kaller visdom i sin modell. Visdom i denne sammenheng er å kunne se på seg selv i en større sammenheng. Det innebærer å ta beslutninger som er til felles beste istedenfor bare å følge egeninteressen.

Bush kjører mot stupet

— De vise ser ikke bare sine egne kortsiktige muligheter, men også helheten i et lengre perspektiv.

Alle ledere prioriterer slett ikke langsiktighet av den grunn. President George W. Bush fortsetter for eksempel å bruke langt mer statlige penger enn det amerikanerne har.

— Det kan han gjøre fordi han regner med å være ute av presidentstolen når problemet eksploderer. Amerikaneren Sternberg kan ikke se noen annen forklaring på hvorfor George W. Bush fortsetter sin ekspansive økonomiske politikk med stadig større underskudd for det amerikanske fellesskapet.

— Så Bush er altså ...

— Selv om man ser de langsiktige effektene av en politikk eller strategi, er det slett ikke sikkert man gjør noe med det. Det gjelder ikke bare den amerikanske presidenten. Se bare på ledelsen i General Motors som for lengst skulle lagt om strategien i konkurransen med japanerne og europeerne. En fundamental endring tar tid og i mellomtiden skal man overleve, sier Sternberg. Å prioritere langsiktighet, kan i noen tilfeller bety «selvmord» for en selv eller organisasjonen.

— Så Bush er altså ikke ...?

— Det må folk avgjøre selv. At han ikke gjør noe med budsjettunderskuddet til tross for at han vet at noe må gjøres før eller siden, er bare fakta.

Sternberg understreker at det ikke bare er ledere som gang på gang demonstrerer mangel på visdom.

— Folk velger også ledere som åpenbart ikke er særlig vis. Hitler er kanskje det mest ekstreme eksempel. Folket vil i noen tilfeller bli behandlet som barn.

Velger gårsdagens ledere

— Hvilke ledertyper er det moderne bedriftseiere helst velger seg?

— Man skulle jo tro de ville velge ledere som kjøpte når markedet var på bunn og solgte på topp. Men slik er det jo ikke. De handler totalt urasjonelt og plukker stort sett gårsdagens konvensjonelle ledere. De som de burde velge er i hvert fall annerledes. De blir nok sett på som rare og er mer sjeldne, sier Sternberg.

Den store forskjellen på hverdagen til gårsdagens og dagens toppledere, er den globaliserte virkeligheten som nå omgir oss.

— En fransk industrileder kunne før sitte å se på at utenlandske konkurrenter ble billigere og bedre uten å foreta seg så mye. Beskyttet bak høye tollmurer kunne han lene seg tilbake og si at «slik har vi det nå en gang her i Frankrike». Det kan han ikke gjøre lenger.

I tillegg er endringstakten blitt så mye større rundt han at han får ikke tid til å lene seg tilbake i det hele tatt, sier Sternberg.