AGNETHE WEISSER

— Folk er ikke lenger så opptatt av fellesskapet og bomiljøet. Individualiseringen og kommersialiseringen spiller inn, sier seniorrådgiver og sivilarkitekt Bård Isdahl i Norsk Form til Adresseavisen.

Dermed kan det være vanskelig å få folk til å sitte i borettslagets styrer og utvalg. Den tendensen har både boligbyggelag og forskere registrert.

Da borettslagsmedlemmer i fjor ble spurt om hva de irriterte seg over hos naboene, kom manglende innsats høyt på listen.

— Når du kjøper en borettslagsleilighet, kjøper du egentlig en bit av et stort fellesskap. Men ser du på hva eiendomsmeglerne markedsfører, er det en leilighet med balkong, sier Isdahl.

For noen kan det bli en overraskelse, når boformen innebærer å delta en hel dag på dugnad. Eller trappevask.

Der folk selv må vaske trappen, er det gjerne nedfelt i husordensreglene. Og mens svært få oppgir egne brudd på reglene, mener 64 prosent at naboene er skyldige. Oftest gjelder bruddene støy, parkering og trappevask.

Streng husorden

— Husordensreglene kan kollidere med folks hverdag, sier forsker Marit Ekne Ruud ved NIBR. Hun har sett på gamle og nyere borettslagsregler, og funnet eksempler som henger igjen fra en tid da kvinnene var hjemmeværende.

— Noen steder er det ikke lov å bruke vaskemaskinen på lørdag og søndag. Men det er jo da folk har tid. Ofte er det forbudt å henge klesvasken på balkongen, eller den må henges på en slik måte at den ikke er synlig over balkongkanten. Det kan være vanskelig å forstå, sier hun.

Mange borettslag har forsøkt å tilpasse reglene. Men enkelt er det ikke. Sosiolog Marit Unstad forteller i Byggforsk-rapporten «Bomiljø og inkludering» om hvordan de eldre i et borettslag ble oppgitt over yngre beboere som hang sengetøy og gulvtepper ut fra verandaene. De lot være å følge tidene i vaskeriet og parkerte bilene foran inngangspartiet. Der de eldre ønsket å stramme inn reglene, ønsket de unge å myke dem opp.

Det trenger ikke nødvendigvis være de store sakene som engasjerer mest. Katter er en klassiker, ifølge både Holm og Isdahl. Katter som gjør fra seg i sandkassene. Eller hunder som bjeffer og bråker. Selv om adgangen til dyrehold er myket opp, har mange borettslag en grunnregel om at dyrene ikke skal være til sjenanse.

Felles innsats

På generalforsamlingene utover våren, må mange borettslag diskutere spørsmålet: Skal vi samles for å gjøre anlegget pent? Bør vi fortsatt ta trappevasken selv, eller skal vi kjøpe tjenester? Også her går skillet mellom generasjonene. De eldre, som ofte selv har nedlagt en stor innsats, er skeptiske til unødvendig pengebruk.

At borettslagene i større grad kjøper tjenester, ser Tor Holm som en tilpasning. Bård Isdahl frykter at individualismen er med på å uthule borettslagssystemet.

For nettopp i det kollektive ser han et stort potensiale i forhold til klimautfordringen.

— Markedsmekanismene kan ikke løse problemet. Og det nytter heller ikke å legge byrdene over på et enkeltindividet. Men gjennom det kollektivet som borettslaget utgjør, kan en gå sammen om å finne miljøvennlige løsninger, sier han.

Adresseavisen/Bergens Tidende

TRIVES: Randi Vågsvær bodde tidligere i enebolig. ¿ Her slipper vi snømåking. Og det er ordnede forhold, ikke minst takket være styreleder Hans Haugnæss. Men han er absolutt ingen Narvestad!
agnethe weisser