Det Meland-baserte nettstedet frivannsliv.no kåret nylig fjorårets største fisker tatt av fridykkere. Det vil si dykkere som jakter uten tilførsel av luft.

Og det er ikke småtterier de luftflaskeløse dykkerne har halt opp til overflaten etter innsats med hender, harpun, kniv eller slynge.

To nye norgesrekorder for undervannsjakt ble satt i kåringen «Årets største fisker 2010»:

  • Kveite: 74,00 (!) kilo og 173 centimeter. Tatt utenfor Tromsø. Den enorme kveiten ble fanget av Petter Myren, i samarbeid med Richard Ingebrigtsen. «Fighten var hard og kostet oss bly, harpunpiler, harpun og hawaii-slynge. Og det var ikke bare kveiteblod som fløt i det kalde, nordnorske vannet», skriver Myren om rekordfangsten.
  • Breiflabb: 22,60 kilo og 112 centimeter lang. Tatt med harpun på 17 meters dyp, der den lå på en fjellhylle. Undervannsjeger: Yuri Sennikov. Sted: Hitra, Sør-Trøndelag.

«Skikkelig rugg»

— Kveiten var en fantastisk fangst, en skikkelig rugg, sier Børje Møster, styreformann i Frivannsliv AS.

Han satt også i juryen for «Årets største fisker 2010», og forteller om strenge regler for å få godkjent rekordfisker. Fiskene må blant annet veies på vekter godkjent for kjøp og salg, eller andre vekter godkjent av juryen. To vitner som har vært til stede under veiingen må bekrefte vekt og lengde. Helst skal også fisken dypfryses til juryen har godkjent rekorden.

Kåringen gjelder seks ulike fiskeslag. Tre såkalte frittsvømmende (sei, lyr og torsk) og tre bunnfisk (steinbit, breiflabb og flyndrefisk).

Fangststeder på Vestlandet var ellers bra representert i kåringen, selv om fiskene tatt i Hordaland og Sogn ikke holdt til norgesrekorder:

  • Klassen for steinbit ble vunnet med et 12 kilos eksemplar tatt i Norevikane i Sogn.
  • Fjorårets største fridykkerfangete lyr var på 10,7 kilo og ble tatt i Øygarden av Yngve Landro. – Etisk

Og hvis du trodde at fiske var fiske, må du tro om igjen. Du trenger ikke putte penger på Børje Møster for at han skal snakke seg varm om undervannsjakt.

— Undervannsjakt er en selektiv måte å fange fisk på. Vi velger den fisken vi vil ha, i motsetning til ved bruk av passive fiskeredskaper. Det gjør også at vi tar etiske avgjørelser, for eksempel om ikke å fange fredet fisk og småfisk. Dessuten får vi mosjon som en viktig bonus.

Ifølge Møster vokser fridykking og undervannsjakt i popularitet.

— Jeg vil anslå at kanskje 1000 personer i Norge driver med dette for øyeblikket. For ti år siden var det bare 40-50 aktive utøvere i landet, sier Møster.

- Litt indiansk

Han hevder undervannsjegere behandler maten med respekt og takknemlighet, «en respekt for maten son er viktig å gjenfinne».

— Det er litt sånn indiansk, det vi driver med, vi får et mer bevisst forhold til maten vi spiser. For noen er mat noe vi bare «trøkker i trynet», uten å ta ansvar for hvordan den er fanget og hvordan den blir behandlet videre. Og det er altfor lett å kaste mat, siden mat er relativt billing i Norge.

— Har du tatt en fisk selv, eller laget ditt eget syltetøy, så gremmes du litt mer hvis du må kaste det.

Tenker vi for lite over maten vi spiser?

BLODET FLØT: - Det var ikke bare kveiteblod som fløt i det kalde, nordnorske vannet, skriver undervannsjeger Petter Myren om fighten med denne kolossale kveiten på 74 kilo. Innsatsen holdt til ny norgesrekord. Og fiskemiddager for lang tid fremover. Foto: Richard Ingebrigtsen.
SE TORSKEN: Hektor Hovgaard med fjorårets største fridykkerfangete torsk: 12,2 kilo - fanget ved Kristiansund. Foto: Fra frivannsliv.no