Har du lyst på bedre tid? Da kan et skuddsekund være tingen. IERS, det internasjonale byrået som overvåker jordrotasjonen, har nemlig bestemt at det siste minuttet i juni UTC skal vare 61 sekunder. Skuddsekundet faller klokken like før klokken slår to natt til 1. juli i Norge, som på grunn av sommertid ligger to timer etter.

Det gjøres for å kompensere for endringer i jordens rotasjonshastighet. Jorda roterer nemlig uregelmessig og gradvis saktere, og for å kompensere for dette må man av og til la minuttet vare litt lenger. Her er det skuddsekundet kommet inn.

Ordningen med skuddsekund sørger for å holde klokketiden UTC i takt med jordrotasjonen slik at solen fortsetter å stå i sør ved nullmeridianen i Greenwich kl 12:00:00 UTC. Dette er vel å merke i gjennomsnitt i løpet av et år (derav betegnelsen Greenwich Mean Time), siden lokal soltid varierer med omtrent pluss/minus ett kvarter i løpet av året. Denne variasjonen skyldes jordens elliptiske (avlange) bane rundt solen, skriver Justervesenet.

Lange døgn

Det er ingen sammenheng mellom skuddår og skuddsekund. Skuddår er det hvert fjerde år, da 29. februar legges inn som en ekstra ’skudd-dag’ for å holde kalenderen i tritt med årstidene. Det skyldes at jorden bruker litt mer enn 365 dager på et omløp rundt solen.

Skuddsekundet legges til med ujevne mellomrom for å holde klokketiden i takt med solens gang over himmelen, og kompenserer for at et døgn basert på jordens rotasjon de siste årene har vært i gjennomsnitt ett millisekund lenger enn nøyaktig 24 timer .

Treg jord

Studier av en rekke historiske solformørkelser indikerer at jorden de siste par tusen årene har rotert gradvis saktere, tilsvarende at døgnlengden øker med omtrent to millisekunder per århundre.

Dette høres kanskje lite ut, men samlet sett over et par tusen år tilsvarer denne nedbremsingen at jorden, som klokke betraktet, ville gå tre timer for sakte, sammenlignet med en tenkt ideell klokke.

Går man 370 millioner år tilbake i tid og studerer fossile koraller som både har daglige og årlige vekstringer, finner man at antallet dager i et år var et sted mellom 385 og 410. Et døgn var med andre ord betydelig kortere enn nå.

Utviklingen av stabile kvarts-klokker fra begynnelsen av 1900-tallet og senere atomklokker fra rundt 1950, har gjort det mulig for astronomene å overvåke jordrotasjonens krumspring i detalj. Slike observasjoner har ikke bare akademisk interesse, men er svært viktige for at satellittbaserte navigasjonssystemer kan brukes til å gi riktig posisjon på uregelmessig roterende jord.

Spøker for skuddsekundet

Det er fremsatt et forslag, bl.a. av USA, om å avskaffe skuddsekundet, fordi ordningen potensielt medfører problemer for en rekke systemer som er avhengig av riktig tid. Forslaget har møtt motstand, spesielt fra Storbritannia, siden avvikling av skuddsekundet gjør at null-meridianen gjennom Greenwich mister sin historisk sentrale rolle som bindeleddet mellom solens gang over himmelen og verdens klokketid. Avvikling av skuddsekundet har vært utredet i en rekke internasjonale organer siden år 2000 og skulle vært endelig avgjort av den internasjonale teleunionen (ITU) i januar i år, men spørsmålet viste seg så betent at en avgjørelse er foreløpig utsatt til 2015. Det å gå bort fra skuddsekund vil på en måte være å skyve problemet over på framtidige generasjoner, men i overskuelig framtid vil avviket mellom klokketid og soltid være lite merkbart. I år 2100 vil avviket utgjøre omtrent to minutter. Om ca 1000 år vil man måtte innføre en skuddtime derom man vil holde klokketiden og den lyse delen av døgnet sånn rimelig i takt, skriver Justervesenet.