Fordeler man tilskuddskronene fylkesvis på innbyggertall, troner Oslo ikke overraskende på topp foran Sør-Trøndelag og Vestfold, mens Sogn og Fjordane får aller minst. Tendensen er klar: Der det fins store byer, er behovene størst.

– Selv om bildet ikke er absolutt, er det et faktum at fattigdom i stor grad er et byproblem. Boligprisene er høyere der, og inngangsbilletten til samfunnet blir dermed for drøy for mange, sier statssekretær Laila Gustavsen (Ap) i Arbeids— og inkluderingsdepartementet til NTB.

Rusmisbruk er et stort problem spesielt i Oslo, noe også som spiller inn, påpeker hun.

– Samtidig sier tilskuddsfordelingen også noe om hvilke kommuner som får i stand gode prosjektsøknader, innrømmer Gustavsen.

Barn og rusmisbrukere

Tilskuddene er fordelt av Sosial- og helsedirektoratet, og kommer på toppen av det som allerede er spyttet inn blant annet i arbeidsmarkedstiltak gjennom Aetat og såkalte integreringstilskudd for innvandrere.

Pengene går direkte til konkrete kommunale prosjekter, som for eksempel tiltak mot barnefattigdom.

– Det kan være seg prosjekter i regi av det lokale barnevernet, der vanskeligstilte barn får anledning til å reise på ferie som alle andre barn. Mange vokser opp preget av at foreldrene har stabilt lav inntekt, sier Gustavsen.

Langtidsoppfølging, oftest metadonbehandling, og et bedre allmennhelse- og tannhelsetilbud for rusmisbrukere står også høyt på prioriteringslisten. Godt over halvparten av de såkalte målrettede tilskuddene går til rusrelaterte tiltak.

– Fattigdomsbekjempelse krever en helhetlig strategi. Fattigdommen i Norge er annerledes enn mange andre steder, det handler ikke bare om å skaffe folk mat og tak over hodet. Mange er stengt ute fra å delta i samfunnet, fra å ta del i den velstanden folk flest opplever, sier Gustavsen til NTB.

Vil vokse videre

Fattigdom ble en egen budsjettpost i 2001 under Bondevik II-regjeringen. I løpet av fireårsperioden økte bevilgningene gradvis fra om lag 100 millioner til 327 millioner kroner i budsjettforslaget høsten 2005.

Da den rødgrønne regjeringen overtok, plusset de på 493 millioner slik at de samlede 2006-bevilgningene rundet 820 millioner kroner. Det er 182.570.703 kroner fra denne totalpotten som nå deles ut til kommunene, og statssekretæren går langt i å antyde at summene bare vil vokse.

– Dette er en langsiktig satsing som inkluderer først og fremst omfattende arbeidsmarkedstiltak i tillegg til de målrettede tiltakene som nå legges fram. Regjeringen skal avskaffe fattigdom, og vil prioritere dette området. Det blir i hvert fall ingen kutt, lover Laila Gustavsen.

Store oppgaver

Det er i det hele tatt store penger som sluses gjennom Arbeids- og inkluderingsdepartementets kontor om dagen. I forbindelse med 2007-budsjettet legger regjeringen til høsten fram sin etterlengtede handlingsplan mot fattigdom, et samarbeid mellom ti forskjellige departementer.

I bakgrunnen lurer NAV-reformen, som skal samle det gamle Aetat, Trygdekontoret og Sosialkontoret til én organisatorisk enhet under navnet Arbeids- og velferdsforvaltningen innen utgangen av 2009. En tredel av Statsbudsjettets årlige utgifter skal kanaliseres gjennom denne ene etaten.

Hvilke regler, ordninger og virkemidler NAV-kontorene vil bruke vet derimot ingen, før også det kommer i en stortingsmelding til høsten. Men reformen er i rute, og vil lette arbeidet mot fattigdom, hevder statssekretæren.

– Selv om arbeidsledigheten stuper, holdes mange utenfor arbeidsmarkedet på en måte som ikke synes like godt på statistikken – på attføring, rehabilitering, sykepenger eller lignende. Litt avhengig av hvordan du regner, står en tredel eller en firedel av alle nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, påpeker Laila Gustavsen.