De fleste forbinder drukningsulykker med veivende armer og rop om hjelp, men slik er det sjelden. Såkalte stilledrukninger er vanligere enn man tror, og det er viktig å vite hvilke tegn man bør se etter.

Årlig drukner mellom 100 og 150 mennesker her i landet, og ifølge Norsk Luftambulanse og Norges Livredningsselskap skjer mange av drukningsulykkene med mennesker til stede, uten at noen merker noe.

— De fleste forventer at drukninger skjer som på film med viftende armer og rop om hjelp, men det er som regel ikke tilfellet. Når noen får problemer i vann skjer det oftest på en rolig måte fordi personen ikke klarer å si fra. Såkalte stilledrukninger er mye vanligere enn man tror, og det er viktig at man lærer seg å tyde de ulike tegnene, forklarer anestesilege i Norsk Luftambulanse og Oslo Universitetssykehus, Per P. Bredmose.

Dyster sommer

Så langt i år har 47 personer mistet livet ved drukning, og 30 av dem druknet i sommerhalvåret, ifølge tall fra Norsk Folkehjelp.

De fleste drukninger skjer som oftest i forbindelse med bading eller ved bruk av båt i alkoholpåvirket tilstand. I 2009 skjedde 17 av drukningene under bading.

Både Norsk Luftambulanse og Norsk Folkehjelp har liten tro på at antallet drukninger vil reduseres i år.

— Årets sommer ser ut til å gi like dystre drukningstall som fjorårets. Sommeren er ikke over ennå, og det er veldig viktig at folk følger sjøvettreglene, understreker Ivar Christiansen, presseansvarlig i Norsk Folkehjelp.

Dette må du se etter

Ifølge Bredmose kan det være mange årsaker til at en person ikke klarer å si ifra om problemer i vannet.

— Personen kan enten være utmattet, nedkjølt eller ha problemer med å holde seg flytende. Dette kan i løpet av kort tid føre til alvorlige problemer og fryktelige konsekvenser, sier legen, og legger til at det er flere tegn folk på land bør se etter.

En person som holder på å drukne er ofte ute av stand til å løfte armene eller rope etter hjelp. Hvis han ligger lavt i vannet med hode bakover og åpen munn kan det være et tegn på at han holder på å drukne. Et annet tegn kan være at personen prøver å svømme framover, uten å komme noen vei.

— Etter hvert kan han også begynne å hyperventilere eller gispe, sier Bredmose.

Bredmose, som har flere års erfaring som livredder og badevakt, sier at drukningsulykker knyttet til bading er noe som med enkle grep kan reduseres.

— Vis oppmerksomhet mot hverandre i vannet, og ta kontakt med dem som ikke ser ut til å ha det bra. Husk at mange ikke klarer å rope om hjelp når de har problemer, understreker legen.

Følg badevettreglene

Norges Livredningsselskap mener at det aller viktigste er å tenke over hva en gjør før en går i vannet, slik at ulykken ikke finner sted.

— Følg alltid badevettreglene, råder fagkoordinator i Norges Livredningsselskap, Mats Melbye.

Hvis ulykken først er ute, understreker både Norsk Luftambulanse og Norges Livredningsselskap at det alltid er viktig å huske livreddernes slagord: Forlenget arm.

— Rekk ut, kast ut, ro ut og svøm ut, sier Melbye og får støtte av Bredmose:

— Husk forlenget arm, men det aller viktigste er å følge med og reagere hvis noe skjer.