— Vi synes det er for mye usikkerhet knyttet til klimakvotene. Derfor har vi i stedet valgt å satse på miljøtiltak innad i bedriften. Dette er for eksempel redusert reisevirksomhet og utvikling av ny miljøvennlig teknologi, sier informasjonsdirektør Geir Mikalsen i Rieber og Søn.

Emballasje viktigere enn kvoter

Bedriften er en av i alt 18 virksomheter i Bergen som har svart på spørsmål om klimaregnskap og kjøp av frivillige klimakvoter. Langt de fleste er på linje med Rieber og Søn. Av alle bedriftene som er spurt er det bare en som rapporterer at de har kjøpt klimakvoter tidligere. I tillegg er det en bedrift som planlegger å kjøpe kvoter i framtiden. Resten er negativ eller avventende.

— På kort sikt ønsker vi ikke å kjøpe klimakvoter. Men hvis vi ser at dette gir effekt i større grad enn det vi ser nå er det mulig vi vil revurdere dette standpunktet, sier Mikalsen.

Spørsmål om klima? Spør vårt klimapanel

Heller ikke Coop har planer om investering i klimakvoter.

Oslobedriftene kjøper kvoter

— Slik vi ser det er det viktigere at vi får til konkrete tiltak innad i bedriften som for eksempel å jobbe med å få ned emballasjemengden og gjøre transporten mer effektiv, sier informasjonsdirektør Vidar Ullenrød.

Undersøkelsen, som er gjennomført av Fjordkraft, viser at bedrifter med base i Oslo er langt mer villig til å kompensere for utslippene sine. Her svarer seks av 18 bedrifter at de har kjøpt klimakvoter. I tillegg svarer to av dem at de ønsker å gjøre det i framtiden.

— Det ser ut til at større bedrifter på Østlandet er mer oppmerksomme på å bruke denne muligheten for å få et klimaregnskap som kommer ut i null. Vi tror at Bergen vil komme etter. Klimakvoter får mye oppmerksomhet og dette markedet utvikler seg fort, sier administrerende direktør Sverre Gjessing i Fjordkraft.

Les mer om klimakvoter her

Koster 180 kroner per ansatt

Fjordkraft har som den første strømleverandøren i landet startet salg av frivillige klimakvoter til næringslivet. Ifølge deres utregninger medfører en ansatt i en kontorvirksomhet utslipp av cirka 1,5 tonn CO2 per år i forbindelse med jobb. De FN-sertifiserte kvotene hadde 11.februar en børspris på ca 120 kroner per tonn. Dermed blir prisen per ansatt omtrent 180 kroner i året.

— Vi har lenge vært opptatt av å få bedriftene til å redusere energiforbruket sitt. Siden miljø og energi er så tett knyttet sammen ønsket vi å lage en totalpakke til våre kunder slik at de kan komme i klimabalanse, sier Gjessing.

Like forretningmetoder

Ifølge direktøren er det også forholdsvis enkelt for Fjordkraft å selge klimakvoter fordi de kan bruke det samme systemet som brukes i strømsalget.

— Forretningsmetodene er veldig like og vi har god kompetanse. Dermed blir investeringene veldig lave og det skal lite til for at vi skal gå i pluss, sier han.

Selv om tilbakemeldingen fra bergensbedriftene så langt er labre har Fjordkraft stor tro på at salget av klimakvoter vil ta seg opp. Etterhvert ønsker de også å tilby klimakvoter til privatkunder.

— Hvis dette går veldig bra vil andre helt sikkert komme etter på markedet. Vi er uansett godt fornøyd med å være først ute som strømleverandør, sier Gjessing.

UTSLIPP: En ansatt i en kontornbedrift slipper ut cirka 1,5 tonn CO2 på jobben. Dette skjer blant annet ved bilkjøring, annen reising og oppvarming av kontorlokaler.