Forskere under ledelse av David Stuckler ved Oxford-universitetet i England har analysert sosialbudsjettet gjennom 25 år i 15 europeiske land, for å fastslå hvilke følger budsjettkutt kan få for folkehelse.

Finanskrisen har tvunget mange europeiske land til å gjennomføre drastiske budsjettkutt det siste året, noe som vil få klare følger, advarer de britiske forskerne.

Nær sammenheng

Det er nær sammenheng mellom hvor mye penger et land bruker på helsevesenet, støtteordninger til arbeidsledige, funksjonshemmede, småbarnsfamilier og bostøtte, og hvor stor risikoen er for at innbyggerne skal lide en for tidlig død, konkluderer forskerne i siste utgave av British Medical Journal.

For hver 80 euro (640 kroner) myndighetene i et land kutter i sosiale velferdsordninger per person, øker risikoen for å dø av alkoholrelaterte sykdommer med 2,8 prosent og av hjertelidelser med 1,2 prosent, har de regnet ut.

Folk flest må betale

Mange europeiske land gjennomfører i disse dager store kutt i budsjettene, men det kan fort bli et tveegget sverd, advarer forskerne.

— Denne rapporten avdekker at det til syvende og sist er vanlige folk som må betale den høyeste prisen for budsjettkuttene, som i verste fall kan koste dem livet, sier Stuckler.

I Storbritannia har politikerne av frykt for å miste oppslutning slått ring rundt helsebudsjettet, men de overser samtidig hvilke helsemessige følger kutt i andre sosiale støtteordninger kan få, mener forskerne.

Sunn oppvekst

Folkehelsen avgjøres ikke bare av hvor mye som brukes på helsevesenet, slår Stuckler fast.

— Barn som får bedre utdanning, som har tryggere lekeområder og som lever i boliger av god kvalitet, har mye større sjanse for å få en sunn oppvekst enn de som ikke får slike tilbud, heter det i forskernes rapport.

— Voksne med trygge arbeidsplasser, som mottar mer i lønn enn akkurat det som trengs for å overleve, og som lever mindre farlig fordi de i mindre grad røyker, drikker og spiser usunt, kan også forvente å leve lengre, slår de britiske forskerne fast.