– Jeg har aldri opplevd maken til storpolitisk drama, sier statsråd Erik Solheim.

Erklæringen betyr at det er gitt grønt lys for forhandlinger om en ny klimaavtale i København i 2009. Denne avtalen skal etterfølge Kyoto-avtalen som utløper i 2012.

Det går tiår mellom hver gang verden opplever en så dramatisk og følelsesladet forhandlingsinnspurt som den som utspilte seg i plenumssalen på klimatoppmøtet.

Dramaet toppet seg da lederen for FNs klimasekretariat Yvo de Boer brøt sammen på podiet og måtte forlate scenen. Den hardt pressede nederlenderen tok telling da møtet så ut til å kollapse uten enighet.

Drama i ultraklassen

– Et storpolitisk drama i ultraklassen. Jeg har aldri opplevd maken, sa miljø— og utviklingsminister Erik Solheim da gemyttene hadde roet seg.

Stemningen i plenumssalen skiftet mellom sterke mishagsytringer, stående ovasjoner, gråt og latter nærmest fra minutt til minutt.

Etter at flere konflikter var ryddet av veien i løpet av natten og formiddagen – først mellom EU og USA, deretter mellom i-landene og u-landene – dukket det plutselig opp et nytt hinder midt under de avsluttende forhandlingene.

I et innlegg distanserte USAs delegasjonsleder Paula Dobriansky seg meget overraskende fra et endringsforslag fra Costa Rica, noe som straks låste forhandlingene igjen og utløste sterke mishagsytringer og fyrop.

Da USA etter en tenkepause sa seg villig til å trekke sine innvendinger ville jubelen nesten ingen enda ta.

Kinesisk protest

USA og EU ble natt til lørdag enige om å fjerne avsnittet om utslippskutt på 25 til 40 prosent i 2020 sammenlignet med 1990, og i stedet plassere dette i en fotnote til avtalen. Det skjedde etter amerikansk press.

Uenigheten lørdag formiddag mellom industrilandene og u-landene handlet om finansiering og overføring av klimavennlig teknologi. Utviklingslandene krevde det siste, og vant frem. Til gjengjeld må de påta seg forpliktelser – i en eller annen form – i en ny internasjonal klimaavtale.

De dramatiske innslagene sto i kø. Tidlig på morgenen var ministerne og delegatene vitne til både en høylytt krangel for åpen mikrofon mellom Kina og konferanseledelsen, kollaps på podiet av lederen for FNs klimasekretariat Yvo de Boer, og sterke appeller fra Indonesias president og FNs generalsekretær Ban Ki-moon om å komme til enighet.

Ba om unnskyldning

Kinas delegasjon ba om en kommentar til at plenum var innkalt uten at alle deltakerlandene offisielt hadde sagt de var enige om sluttdokumentet.

Da presidenten, etter å ha lyttet til innlegget fra Kina, insisterte på å få vite «hvor mange minutter G77 trengte til sine avsluttende vurderinger», brøt lurvelevenet løs.

I en opphetet ordveksling beskyldte Kinas forhandlingsleder presidenten for klimakonferansen, som var den indonesiske miljøvernministeren, for å ha begynt plenumssamtalene på nytt med vilje for å legge press på Kina og India, selv om han visste at de to landene ikke hadde drøftet ferdig ordlyden i sluttavtalen.

Kinas forhandlingsleder forlangte meget opphisset en unnskyldning for konferansepresidentens handlemåte.

Da delegatene samlet seg neste gang ved 13-tiden innledet Indonesias miljøvernminister Rachmat Witoelar med å be om unnskyldning for de misforståelsene han var skyld i.

Forlot podiet

Kinas forhandlingsleder var likevel ikke fornøyd og spurte om hvorfor delegatene var blitt innkalt mens det fortsatt var uenighet hos enkelte deltakerland.

Lederen for FNs klimasekretariat Yvo de Boer klarte knapt å snakke da han forklarte at innkallingen berodde på en misforståelse. Han måtte ta flere pauser, holdt begge hender foran ansiktet og forlot umiddelbart podiet da han hadde forklart seg.

– Kina og India demonstrerte for all verden at de er blitt stormakter og ikke kan overses i internasjonal politikk. I dag så vi to land som kommer til å prege det 21. århundre, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Han tror dramatikken som utspilte seg kan ha renset luften før de videre forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. Solheim er ikke særlig bekymret over den nokså utvannede slutteksten.

– Det er det politiske trykket som kommer til å styre denne prosessen, ikke formuleringene herfra, sier statsråden.

ENIGHET PÅ BALI: Etter mye dramatikk ble det enighet om en erklæring som betyr at det er gitt grønt lys for forhandlinger om en ny klimaavtale i København i 2009. Her er en fornøyd klimaaktivist på Bali i går.