HALLGEIR OFTEDAL

— Jeg lå og sov da politiet kom inn på rommet mitt. Bak sengekanten stod salongriflen. Pass opp for våpenet, ble det sagt, og jeg ble trykket ned i sengen og påsatt håndjern. Etter hvert fikk jeg klær på meg. Jeg ble forevist «arrestordren», eller hva det var. Pappa og mamma stod i gangen sammen med noen politifolk. Vi kjørte ned til politistasjonen. En politimann sa jeg kunne dukke ned i fanget til politimannen i bilen hvis det var pressefolk i nærheten. Deretter ble jeg satt på en celle en liten stund, før jeg ble ført opp til politiavdelingssjef Geir Hansen. Vi satt og pratet.

Advokat Pettersen: - Hva pratet dere om?

Andersen: - Det husker jeg ikke. Husker at jeg tilstod der.

Pettersen: - Fikk du noen opplysninger om Geir Hansen da du kom opp til ham?Andersen: - Det var ingen andre til stede. Tror jeg fikk beskjed om at de hadde funnet et hårstrå fra meg på åstedet.

Pettersen: - Hvordan vurderte politiet hårstrået?

Andersen: - Tror de sa at det var et sikkert bevis for at jeg hadde vært på åstedet.

Pettersen: - Pratet du mer med Geir Hansen før du fikk advokat?

Andersen: - Det husker jeg ikke.

Andersen ble etter hvert noe hissig og oppgitt over å ha blitt pågrepet. Andersen nektet også for å ha gjort noe galt. Han forsto etter hvert på politimannen at det ville være en fordel å legge kortene på bordet, ikke minst av hensyn til familien.

Andersen: - Jeg tror opprinnelig at jeg nektet for å ha gjort noe i et halvt minutt da jeg kom til politiet.

Advokat Pettersen: - Hvorfor ville du tilstå?

Andersen: - Det hadde jeg ønsket flere ganger. Når de først hadde bevis, kunne jeg bare tilstå.

Pettersen: - Du kunne jo ha tilstått uten at politiet sa noe om bevis og hårstrået?

Andersen: - Vi hadde jo vært i mange avhør med den samme historien. Det var like greit å tilstå.