• Oljeindustrien i Hordaland står uansett overfor en viss nedbygging de nærmeste tre-fire årene. Uten skattelette vil nedbyggingen bli dramatisk.

KJELL ØSTERBØ

Det er sjefen for oljevirksomheten i Norsk Hydro, Tore Torvund, som sier dette til Bergens Tidende.

Han viser til beregninger fra Statistisk sentralbyrå som selv med sitt mest optimistiske scenario for oljeindustrien anslår en reduksjon i oljesysselsettingen på 14-16 prosent i de to tyngste oljefylkene Rogaland og Hordaland de nærmeste årene.

Konserndirektør Torvund, som er bosatt på Hjellestad i Bergen, har på oppdrag fra oljeminister Einar Steensnæs ledet et utvalg som har vurdert skattemessige endringer for å øke verdiskapningen og aktiviteten i oljeindustrien.

Utgangspunktet er at norsk oljeindustri er i ferd med å passere middagshøyden. Leteaktiviteten er til tross for høye oljepriser på et historisk lavmål. Oljeproduksjonen nådde sin historiske topp i år 2000, og er så vidt begynt nedturen.

Ville vært slutt om 10 år

«Oljen ville ta slutt om mindre enn 10 år hvis vi produserte de allerede sikkert påviste reservene med samme takt som i dag. De påviste gassforekomstene ville vare i cirka 25 år med dagens produksjonsnivå», skriver utvalget til Torvund i sitt sammendrag.

Selv om det letes og man finner mindre, så vil selskapene likevel finne nokså mye mer olje og gass enn det som er påvist i dag. Oljen vil de heller ikke fortsette å produsere i samme raske takt som i dag. Det vil derfor ikke bli noen bråstans i oljeproduksjonen, men en gradvis reduksjon over flere tiår.

Torvund og hans bredt sammensatte utvalg mener nedturen er kommet så langt at det haster å redusere den høye særskatten for oljevirksomheten. Ellers vil fallet i aktivitet og sysselsetting bli for dramatisk, hevder de.

Vil ha redusert særskatten

Som andre norske virksomheter må oljeselskapene betale 28 prosent skatt på sine overskudd. I tillegg betaler de en særskatt på opptil 50 prosent, slik at marginalskatten for olje— og gassproduksjonen kommer opp i 78 prosent.

Utvalget foreslår ikke noe nytt nivå for særskatten, men viser til konsekvensene ved ulike nivåer.

— Vi viser at ved en halvering av særskatten vil for eksempel Hydro mer enn doble antall prospekter som det vil være lønnsomt å bygge ut etter skatt, sier Torvund. Selskapet krever da en avkastning etter skatt på minst 10 prosent.

Utvalget foreslår skatteendringen kun for nye felt, og at man fortsetter med det gamle skatteregimet for eksisterende virksomhet.

Vil også ha nye leteområder

Myndighetene har to viktige verktøy til å styre aktivitetsnivået i næringen. Det ene er skatt, og det andre er tildeling av nye leteområder.

— Vi mener det haster å gjøre begge deler. En skattereduksjon er viktig for Nordsjøen hvor alle områder i praksis er tildelt eller åpne for aktivitet. Her vil en skatteendring få umiddelbar effekt. At nye områder i Barentshavet åpnes opp er viktig på lang sikt fordi det gjerne tar ti år fra man finner noe, til det kan stå ferdig utbygd, sier Torvund.

Utvalget prøver også å vise at en betydelig reduksjon av særskatten vil øke aktiviteten så mye at statens skatteinntekter også vil øke betydelig.

3000 milliarder i oljefondet

— Med dagens skattesystem uendret kan vi regne med at dagens oljefond på rundt 800 milliarder kroner vil øke til rundt 3000 milliarder. En halvering av særskatten vil imidlertid øke petroleumsfondet med nye astronomiske 1500 milliarder til 4500 milliarder kroner, hevder Torvund.

Han understreker at tiltakene haster og foreslår at særskatten for nye felt får virkning allerede fra 1. januar neste år. Om Torvund vil få sine skatteforslag oppfylt, vil første og fremst avhenge av hvilke behandling de vil få i Finansdepartementet.

TO OVERLEVERINGER: Olje- og energiminister Einar Steensnæs fikk i går overlevert to innstillinger fra oljeindustrien. Sjef for Norske Shell, Johan Nic. Vold (t.v.) var ansvarlig for det såkalte aktivitetsprosjektet, mens sjef for Hydros oljevirksomhet, Tore Torvund (t.h.) har vært ansvarlig for det såkalte skatteprosjektet. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX