— Gjennom observasjonene kan vi dokumentere rekordhøye temperaturer og saltinnhold i havområdene utenfor Nord-Europa, sier forsker Anne Britt Sandø ved Nansen- og Bjerknessenteret i Bergen.

Funnene ble i går offentliggjort i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Science. Sandø har samarbeidet med forskerkolleger på Færøyene, Island og Helge Drange ved Nansen- og Bjerknessenteret om prosjektet.

«Mangler sidestykke»

— Temperatur- og saltøkningene mangler sidestykke i nyere havobservasjoner, sier Sandø.

De nye funnene presenteres samme uken som Bergen har opplevd ekstremvær og andre fremtredende klimaforskere varslet mer nedbør på Vestlandet i fremtiden.

Sandø understreker overfor BT at den nye Atlanterhavs-studien ikke gir svar på om endringene i havet skyldes menneskeskapt påvirkning eller naturlige svingninger i havets klimasystem.

— De rekordhøye temperaturene og saltholdighetene har sin årsak i lokale endringer i Atlanterhavets sirkulasjon. Vi vet foreløpig ikke med sikkerhet årsaken til disse endringene, sier Anne Britt Sandø.

Svekket virvel

Kort fortalt øker temperaturen og saltholdigheten i den nordlige delen av Golfstrømmen når den såkalte subpolare virvelen sør for Island svekkes. De varmere og saltere vannmassene bidrar til at Golfstrømmen, som gir mildt klima på våre kanter, opprettholdes i styrke over de neste tiårene, opplyser Sandø.

Forskerne har kommet til at økningen i saltholdighet og temperatur for alvor startet rundt 1995.

Tidligere har klimaforskere vist til det paradoksale i at den globale oppvarmingen ville kunne føre til kjøligere klima her i landet.

Forklaringen da var at økt issmelting og mer nedbør reduserer saltinnholdet i Nordatlanteren og Norskehavet. Isolert sett vil nemlig de kalde og ferske vannmassene sør for Island og Grønland svekke Golfstrøm-systemet.

Forsterker oppvarmingen

Nå konkluderer altså Sandø og hennes kolleger med at Golfstrømmen likevel ikke svekkes. Årsaken er atdet økte saltinnholdet med stor sannsynlighet vil bidra til økt dypvannsdannelse i de nordiske hav. Denne dypvannsdannelsen er igjen en del av den storstilte havsirkulasjonen i verdenshavene som Golfstrømmen også er en del av.

— I Norskehavet er nå overflatetemperaturen hele 1,6 grader høyere enn normaltemperaturen siden 1948. Dette er mye, og de høye havtemperaturene kan forsterke effektene av den globale oppvarmingen på den nordlige halvkule, sier Sandø.

Hvor mye de varmere vannmassene eventuelt også påvirker atmosfæren, tør ikke klimaforskeren å spekulere i. Hun viser imidlertid til den ferske rapporten fra RegClim-prosjektet som konkluderer med økte nedbørsmengder i Kyst-Norge i fremtiden.

— Varmere hav vil også ha andre effekter, for eksempel på artsmangfoldet i sjøen, sier hun.

En rekke varmtvannsarter og eksotiske fiskeinnslag er alt registrert langs norskekysten. Varmere hav kan også føre til at noen velkjente fiskeslag, deriblant torsken, rømmer lenger nordover.