Statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt i Utenriksdepartementet sier at USAs innspill «kan skape ny dynamikk i forhandlingene». Hun tror imidlertid ikke utspillet får konsekvenser for de norske posisjonene i forhandlingene. Samtidig sier hun at utspillet kan føre til «et press på mange områder for at det skal bli mulig å komme frem til en avtale».

USAs tilbud

USA signaliserte på et lukket WTO-møte i Genève denne uken at de kan gå med på redusere rammen for den årlige landbruksstøtten – subsidier til amerikanske bønder – til mellom 13 og 16,4 milliarder dollar. USA har tidligere ikke åpent godtatt et lavere nivå enn rundt 23 milliarder dollar. Det kan bety en innrømmelse som på papiret er verdt inntil 40 milliarder kroner.

Men samtidig angripes forslaget for å være et rent luftkutt – at det ikke kuttes i reelle overføringer. Bush-administrasjonen subsidierte siste år landbruksnæringen med 11 milliarder dollar. Kuttforslaget vil dermed bare ramme USAs muligheter for å støtte eget landbruk – ikke de reelle overføringene. Det er noe av det samme som gjelder kutt i norske tolltariffer. Det er rom for betydelige kutt – uten at det truer norsk landbruk. Det skyldes at de tollsatsene Norge kan ilegge importmat, er mye høyere enn det som er nødvendig for å stoppe importen.

Bush pusher på

USAs WTO-forhandlere følger opp signaler fra president George W. Bush, som tidligere i måneden sa at USA besitter den nødvendige vilje og fleksibilitet som skal til for å få til en ny avtale. Han appellerte til verdens ledere om å ta «tøffe avgjørelser for å redusere handelsbarrierene».

USAs forhandlere stilte et motkrav som kan bli særdeles tungt å svelge for både EU og ikke minst landene i G10-gruppen, som Norge er en del av.

– Vi merker oss at USA stiller klare betingelser, men det er forståelig, sier statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt. Hun viser til at alle partene må bidra hvis det skal være mulig å forhandle seg frem til en ny avtale.

Motkravet er at resten av WTO-landene, slik USA nå har signalisert for subsidier, godtar resten av kompromissforslaget til den newzealandske sjefforhandleren, Crawford Falconer. Ikke minst når det gjelder markedsadgang.

Kuttene som kreves

Markedsadgang bremses i hovedsak ved hjelp av tolltariffer. Norge opererer eksempelvis med en effektiv tollmur mot alle produkter som samtidig produseres i Norge. Det har ført til at toll på importert kjøtt som storfe, lam og svin ligger på mellom 400 og 500 prosent.

Falconers kompromissforslag innebærer at alle de høyeste tollsatsene må kuttes kraftig. For Norge og EU betyr det at mesteparten av tollsatsene må kuttes mellom 67 og 73 prosent.

Samtidig åpnes det for at land som Norge kan beholde en ekstra beskyttelse (høyere tollsatser) for et begrenset antall såkalt sensitive produkter.

Falconers forslag betyr at et land kan få beholde forhøyede tollsatser på mellom seks og åtte prosent av produktene. Men samtidig må dette kompenseres med økte importkvoter på rundt fem prosent av samlet forbruk på årsbasis.

OK fremdrift

Det bidrar trolig til at Norge vil kunne beskytte deler av norsk landbruksproduksjon, mot konkurranse fra matvareeksporterende land.

Norges Bondelags nestleder, Eli Reistad, mener Falconers forslag fra juli er «helt uakseptabelt».

WTO-sjef Pascal Lamy er forsiktig optimist og mener at sjansene for å få til en ny WTO-avtale nå er større enn for seks måneder siden.

– Men at det er mulig, betyr ikke at det vil skje, sier han.

Statssekretær Stubholt betegner fremdriften i forhandlingene «som OK, men ikke imponerende».

MULIGE KUTT: USA er villig til å redusere rammen for den årlige landbruksstøtten til amerikanske bønder. For Norges del kan dette igjen innebære kutt i tollsatsene på inntil 73 prosent. ARKIVFOTO: RUNE SÆVIG