OLAV GARVIK

Muligheten for å få til en løsning sammen med Arbeiderpartiet i denne betente saken førte til at regjeringspartiene i går kveld gikk inn for at festerne kan få kjøpe tomten til 40 prosent av anslått markedsverdi. Ved midnatt var det fortsatt noe uvisst om dette blir det endelige vedtaket.

Da hadde både Storberget, som Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann, og parlamentarisk leder Jens Stoltenberg vært i hektisk aktivitet i flere timer med tanke på å komme regjeringen i møte. Utsiktene til at det skal bli flertall for en ny lov som gir folk rett til å kjøpe den tomten de betaler årlig festeavgift for steg noe i løpet av kveldstimene.

Regjeringspartiene, og særlig Høyre, hadde da vridd seg — av frykt for å bli stemplet som et grunneierfiendtlig parti. Tidligere på ettermiddagen hadde Carl I. Hagen og Frp avvist regjeringens lovforslag, rett og slett fordi det er i strid med Grunnlovens paragraf 105, ifølge Hagen.

- Under markedspris

Overfor Bergens Tidende begrunner Hagen det slik:

— Husk på at når myndighetene tvinger grunneieren til å avstå en eiendom, så dreier det seg normalt om ekspropriasjon, men da til en reell pris. I den aktuelle striden legger man opp til en pris som er langt under markedets pris, og det kan vi ikke være med på. Hvis Arbeiderpartiet går med på en slik linje, gir det også tilslutning til et eklatant grunnlovsbrudd. Det beste vil være om Stortinget ber Høyesterett om en betenkning, sier Hagen.

— Men Frp har da vitterlig ønsket en ny lov om innløsningsrett?

— Nei, det er for enkelt fremstilt. Vi har bare vært med på å be regjeringen legge frem alternative løsninger, men ikke den som nå ligger på bordet.

— Du hørte til mindretallet på gruppemøtet i forrige uke som ønsket å støtte lovforslaget?

— Som gruppeformann er det alltid min plikt å tale gruppens syn. Det faller meg aldri vanskelig, sier han med et smil.

Kompromissvillig

Denne saken ble onsdag ettermiddag så betent at de fremste politiske lederne, inkludert statsministeren, måtte trå til for å finne en løsning. Sent i går kveld lå den ennå ikke på bordet.

— Vi har vært villig til å forhandle om nær sagt alt mulig for å få i stand et kompromiss med regjeringspartiene, medgir Knut Storberget overfor Bergens Tidende. Det overordnete målet var å fjerne hele ordningen med tomtefeste.

Mens Arbeiderpartiet hittil bl.a. har tviholdt på at fester kan kreve tomten innløst for 25 ganger årlig festeavgift, var man til slutt villig til å vurdere så vel 30 som 35 prosent, om det var det som skulle til for å få i stand en løsning, ifølge Storberget. Regjeringens opplegg har helt til det siste vært 30 ganger festeavgift, men ikke for mindre enn 50.000 kroner.

Hytter unntatt?

Det har også vært tvil om man i en ny lov skulle behandle hytteeiendommer på samme måte som boligtomter. Selv om Arbeiderpartiet har ønsket en mest mulig bred innløsningsrett, var partiet også villig til å vurdere om hytter skulle tas med i denne omgang.

Det er den sterke økningen i festeavgiften de siste par årene som overbeviste stortingsflertallet i fjor høst om at det var behov for å vurdere hele ordningen med tomtefeste på nytt. Derfor fikk regjeringen i oppdrag å fremme en ny lov som så ble presentert i mars i år.

— Hvorfor er det så om å gjøre å få slutt på en ordning som tross alt er gunstig for de fleste som har slike tomter?

— Det er riktig nok at 70 prosent av festerne har og har hatt en stabil pris å forholde seg til. Men de resterende 30 prosent har virkelig fått svi etter at den nye tomtefesteloven fra 2001 åpnet for markedspris. Utviklingen har vist at vi hadde rett da vi motsatte oss lovendringen. Den kampen vi har ført for at vanlige mennesker skal få eie sin egen tomt er godt i samsvar med sosialdemokratiets idé, sier han.

IMØTEKOMMENDE: Knut Storberget har på Arbeiderpartiets vegne ønsket å komme regjeringen i møte og forsøkte seg onsdag med kompromissforslag.<p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND