Finansminister Kristin Halvorsen (SV) mener derimot at EU har mislyktes.

Den norske regjeringen skulle i juni i fjor lagt fram forslag til hvordan Norge skal knytte seg til EUs utslippskvotesystem fra 2008, men dette er stadig blitt forsinket på grunn av intern uenighet. Kvoteproposisjonen skal komme før påske.

– Vi har som bakgrunn at EU har mislyktes i å lage et effektivt kvotesystem for å redusere CO2-utslippene, sier finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen til NTB.

Hun mener Norge ikke må lage en blåkopi av EU, men har handlefrihet til å utforme en klimapolitikk som gjør Norge til et miljøpolitisk foregangsland. SV åpner for at norsk industri skal få strengere miljøkrav enn industrien i EU, mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet er skeptisk til det.

– Det er ingen løsning å legge ned norsk industri for å imøtekomme våre forpliktelser hvis vi fortsetter å importere de samme varene. Industrien må få stimulanser til å komme videre slik at den hele tiden velger de mest kostnadseffektive løsningene, sier Senterpartiets Ola Borten Moe.

Kvotemarked

Det norske selskapet Point Carbon analyserer markedet for kjøp og salg av CO2-kvoter internasjonalt og gir råd om når det er best å selge og kjøpe kvoter. Hele poenget er at bedriftene skal ha en kvote som er lavere enn det faktiske utslippet. I EU er det blitt utdelt for mange kvoter, og det har ført til at kvoteprisen har sunket som en stein og at utslippsreduksjonene har uteblitt.

– La oss si at en bedrift slipper ut 100.000 tonn CO2 i året og har en utslippskvote på 90.000 tonn. Da kan bedriften enten velge å redusere utslippene med 10.000 tonn eller kjøpe kvoter tilsvarende 10.000 tonn. Jo høyere kvotepris, jo mer lønnsomt er det å redusere utslippene. Kanskje vil det lønne seg å redusere utslippene med hele 20.000 tonn hvis kostnadene ved å redusere utslippene er lavere enn markedsprisen. Bedriften kan deretter selge de overskytende 10.000 på kvotemarkedet, sier Point Carbon-sjef Per-Otto Wold til NTB.

Flere kvoter

Ifølge Wold har prisen på utslipp av ett tonn CO2 variert fra 5,5 euro til 30 euro for så å synke til 3-4 euro.

– Hvis det settes en pris på utslippskvoten som bedriften blir tildelt, vil det være et virkemiddel for å redusere utslippene, men jeg mener Norge bør ha samme vilkår som EU og snarest mulig komme med i EUs kvotehandelssystem, sier Wold.

Ifølge Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, var miljøbevegelsen skeptisk til kvotehandel da det ble lansert i 1997.

– Det viser seg at det ikke har fungert bra når det gjelder å få ned klimagassutslippene. Kvotesystemet bryter med prinsippet om at forurenser skal betale, sier Haltbrekken til NTB.

Han er skuffet over at deler av næringslivet argumenterer for gratis utslippskvoter.

– Vi mener Norge må være et foregangsland og selge hele kvoten. Jeg håper regjeringen kommer med et stramt kvotesystem som sikrer oss utslippsreduksjoner, sier han.

– For at kvotehandel virkelig skal fungere og bli et kraftfullt verktøy, må kvoten reduseres, og kvotene som deles ut må selges og ikke gis bort, sier direktør Pål Prestrud i Cicero Senter for klimaforskning til NTB.

Han mener den grønne vinteren i år gjør forståelsen for klimatiltak mye større enn politikerne tror.

Bendiksby, Terje