Likevel var de tre fedrene, Roger Åsheim, Tormod Tørstad og Kjell Rønningsbakk, godt fornøyd etter møtet.

–Vi fikk mulighet til å legge fram våre krav til den nye hundeloven som statsråden har varslet. Dørum lyttet til forslagene våre og noterte hele tiden. Vi fikk god tid til å forklare oss og har godt håp om at loven vil bli skjerpet, sier Roger Åsheim til NTB.

Han er far til sjuårige Johannes Åsheim som ble drept av fire hunder i Vest-Torpa i januar i år.

For tafatte

På møtet deltok også Norsk Kennel Klub, Foreningen for omplassering av hunder, flere dyrevernorganisasjoner, Norges jeger— og fiskerforening og dyrevernorganisasjoner.

— Jeg er skuffet over Norsk Kennel Klub og andre hundeeierorganisasjoner. Justisministeren har bedt dem om å komme med innspill til møtet, men de var mest opptatt av de positive sidene ved hundehold, sier Tormod Tørstad til NTB.

Han er far til seksårige Tord Tørstad Kobran som ble drept av grønlandshunder i Alvdal i desember 1994.

— Norsk Kennel Klub kunne vært mer offensiv og gjort langt mer for å fjerne uønsket hundehold, sier han.

Tørstad er også kritisk til praksis ved omplassering av hunder: –Noen ganger må det gå an å si at hundene dessverre er for vanskelige til å kunne gis bort og omplasseres til hvem som helst, sier Tørstad.

Ikke passiv

Eivind Mjærum, styreleder i Norsk Kennel Klub, deltok på møtet med statsråden. Han avviser at hans organisasjon er for passiv, og minner om at bare halvparten av landets 400.000 hunder er med i organisert hundehold.

Mjærum sier at Norsk Kennel Klub blant annet er kommet med innspill om endringer i sammensetningen av de kommunale dyrevernnemndene. I dag fungerer distriktsveterinæren ofte som nemndas sekretær. De øvrige medlemmene er ikke valgt på faglig grunnlag, men på politisk.

— Vi kunne kommet langt dersom vi hadde fått flere fagfolk inn i dyrevernnemndene, sier Mjærum til NTB

Optimistisk

Kjell Rønnningsbakk, far til fireåringen Martin Rønningsbakk som ble skamfert av to schæfere på en gangvei like ved Politihuset i Oslo i mai 1999, sier han er godt fornøyd etter møtet med justisministeren:

— Vi trenger en omfattende lovendring. Vi må få en bestemmelse som gjør det mulig å avlive eller omplassere dyr som eies av uegnede personer eller personer som holder hund som brukes til kriminell virksomhet, sier han.

På møtet med statsråden la de fram flere konkrete krav: Blant annet at hundeeiere må gis ubetinget fengsel dersom hunden deres forårsaker alvorlig skade på mennesker.

De krever også at hunder som biter mennesker så kraftig at offeret må behandles av lege, uten unntak må avlives. Og at leger bør få plikt til å rapportere om alle bittskader de får til behandling, slik at politiet kan avlive aggressive hunder.

De tre fedrene vil også ha bøtelegging av hundeeiere som har bikkjer som biter eller oppfører seg truende.

Under møtet onsdag tok de også opp at dagens erstatnings- og oppreisningsnivå ikke på noen måte harmoniserer med den skade et hundeoverfall kan gi et offer og vedkommendes familie.

— I vårt tilfelle ble hundeeieren dømt til å betale en erstatning på 17.400 kroner. Men selv om dommen er rettskraftig, har vedkommende - som har omgang i et kriminelt miljø - ikke betalt en øre, sier Kjell Rønningsbakk til NTB.

(NTB)