Samtidig reagerer han kraftig på kritikken flere forskere har fremført i BT — særlig uttalelsen om at norske politikere ikke ønsker å vite hva kriminaliteten koster samfunnet.

Innrømmer mangler

— Akademikere bør være de første til å sjekke sine kilder. Det burde være kjent at Justisdepartementet jobber med et prosjekt om kriminalitetens samfunnsmessige kostnader. Selvsagt er vi interessert i å få klarlagt dette, sier Dørum.

Samtidig innrømmer han at ettervernet har mangler.

— Det tverretatlige samarbeidet bør absolutt bli bedre. Utfordringen er at det ofte avhenger av unge og uerfarne medarbeidere som trenger ryggdekning fra kommunen.

— Er det hovedproblemet? Trengs det ikke et politisk initiativ?

— Et godt samarbeid kan ikke kommanderes, men må mobiliseres frem gjennom kulturendring. For å få til det er vi avhengige av fotsoldatene innenfor fengselsvesen, utdanning, sosialtjenesten og aetat. Vi arbeider blant annet med en fornyet handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Disse forskerne snakker som om vi ikke har gjort noe helst, og det har vi jo vitterlig.

Se til Sverige

— Det er dokumentert at Krami-prosjektet i Sverige er svært lønnsomt. Hvorfor ikke innføre det i Norge?

— Vi skal være veldig forsiktige med å sammenlikne enkeltprosjekter. Det er mange satsinger i Norge vi ikke har målt kost/nytte-verdien av. For eksempel er det ikke tvil om at den omfattende bruken av konfliktråd i Norge er svært lønnsom. Jeg vil ikke kommentere Krami spesielt. Vi bruker pengene så langt de rekker.

— Hvorfor er det så vanskelig for politikere å se den overordnede samfunnsøkonomiske lønnsomheten, i stedet for bare enkeltbudsjetter?

— Du kan like gjerne spørre hvorfor det er så vanskelig å drive forebyggende virksomhet - det er fordi det tar lang tid før man ser resultatet. Men det er en del av politikken å ha den utholdenheten.