— Det blir ikke noe kjære mor. De som skal være med på dette må være innstilt på å røske tak i livet ved roten. Det blir mer krevende enn å sitte i fengsel, sier koordinator for prosjektet Ingunn Seim.

Hun skal lede gruppen og dagsenteret som skal ta seg av de domfelte, og bidra til at de får livet inn på et nytt og bedre spor.

— Dersom de blir dømt til behandling i Bergen tingrett klokken 14.00, skal vi stå klar til å ta imot dem like etterpå. Opplegget for hver enkelt blir individuelt, men for de fleste vil det i første omgang være snakk om å finne riktig rusbehandling og et sted å bo, sier Seim.

God hjelp og god økonomi

Siden skal gruppen hjelpe deltakerne med utdanning, arbeidstiltak, økonomisk rådgiving, nettverksbygging og aktivisering på fritiden.

— Målet med prosjektet er å redusere rusproblemene for hver enkelt og få ned rusrelatert kriminalitet. Dette er ikke bare sosialpolitikk, men også god samfunnsøkonomi, sier Seim.

Allerede når en rusmisbruker blir arrestert, skal vedkommende få informasjon om det nye opplegget av politi og forsvarer. Hvis han eller hun ønsker å få være med på ordningen, kommer gruppen inn og gjør en personundersøkelse.

— Mens den siktede sitter i varetekt, finner vi ut om han eller hun er egnet for opplegget. Reell motivasjon er et viktig kriterie. De aktuelle må dessuten ha et rusproblem og drive med rusrelatert kriminalitet. Men vi tar ikke bare inn de tyngste misbrukerne. Unge, nye misbrukere er også aktuelle, sier Seim.

Først ut i Florida

Det var tidligere justisminister Einar Dørum som hadde ideen til ordningen, etter at ulike andre land har hatt positive erfaringer med såkalte Drog Courts. Den første ble åpnet i Florida, USA på slutten av 80-tallet.

— Vi har vært på studietur til Irland og sett hvordan det fungerer der. Vi har rammene klare, men er ikke sikre på alle detaljer i opplegget ennå. Noe må vi finne ut av underveis, sier Seim.

Rusmisbrukere her i landet har ofte påpekt at det ikke eksisterer noe helhetlig tilbud for dem. De må selv halse fra det ene offentlige kontoret til det andre på jakt etter behandling, bosted, jobb og så videre. Det fungerer som regel svært dårlig for mennesker med så skakkjørte liv at de har problemer med å stille til en enkeltstående avtale.

- Fare for gale motiver

Advokat Fredrik Verling er positiv til opplegget, og har klienter som kan være aktuelle for opplegget.

— Det er bra at myndighetene kan bistå disse menneskene over tid med en full pakke av oppfølging; både avrusning, arbeid, skole, bolig og økonomi. Men det er jo et nokså ambisiøst opplegg. Det krever sterk motivasjon, sier han.

— Er det fare for at folk vil søke seg til dette opplegget først og fremst for å slippe fengsel?

— En klar fare for det. Men det kan jo personundersøkelsen i forkant trolig avsløre. Verling mener forsvarernes oppgave blir å fortelle om mulighetene, og få de som er motivert gjennom en personundersøkelse.

Avtalebrudd gir fengsel

Wenche Haga, klinikksjef i Stiftelsen Bergensklinikkene, er enig i at faren for vikarierende motiver er åpenbare.

— Motivasjonen for behandling er ikke alltid så stor, mens lysten til å slippe fengsel ofte er betydelig større.

Haga har likevel forventninger.

— Det er et godt prinsipp å behandle folk istedenfor å sette dem i fengsel. Fengsel har vist seg å ha liten preventiv effekt for denne gruppen. Derfor er tankegangen om å hjelpe folk med tett oppfølging i det miljøet de er i til daglig, positiv. Og fører det frem, er det også svært lønnsomt samfunnsøkonomisk, sier hun.

Dersom en deltaker ikke klarer å følge opplegget og stadig bryter avtaler, er risikoen for å måtte sone den betingede fengselsstraffen overhengende.