Gulating lagmannsrett hadde for enkelte sakstyper nær dobbelt så lang saksbe-handlingstid i 2006 som det Stortinget krever.

  • Kravet til saksbehandlingstid for sivile ankesaker er 6 måneder. Gulating brukte 9,5.
  • Kravet til saksbehandlingstid for straffesaker er 3 måneder. Gulating brukte 6,7 måneder på lagrettesaker og 5,4 måneder på saker med meddomsrett.

Lederen for Stortingets justiskomité, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) er bekymret for at dommeres sidegjøremål går ut over saksbehandlingstiden til domstolene.

– Når lagmannsrettene fortsatt har så lang saksbehandlingstid mener jeg det er grunn til å spørre om det har noe med omfanget av sidegjøremål å gjøre, sier Bjørnflaten.

– Nødvendig debatt

Bjørnflaten tok saken opp i Stortinget i forrige uke. Hun fikk støtte både fra Frp og SV.

Justisminister Knut Storberget vil be Domstoladministrasjonen foreta en gjennomgang av regelverket rundt godkjenning og registrering av sidegjøremål.

– Jeg tror det er en veldig nødvendig debatt. Dommere må tåle å få satt dette lyset på seg, sa Storberget under debatten i Stortinget.

Dommerne i Gulating lagmannsrett hadde i 2006 og 2007 i gjennomsnitt 1,65 sidegjøremål hver. Blant engasjementene dommerne har, er alt fra offentlige nemnder og råd til sensur ved universiteter og voldgiftsoppdrag.

Voldgift er en form for privat rettergang, der partene oppretter sin egen domstol for å løse tvisten.

– På vei ned

Førstelagmann Rune Fjeld i Gulating lagmannsrett mener det ikke er noen sammenheng mellom sidegjøremål og saksbehandlingstid i hans domstol.

– Vi har nylig hatt en diskusjon om det-te og bestemt at de aller fleste sidegjøremål skal tilpasses til lagmannsrettens drift, og ikke omvendt. Alle voldgiftssaker skal for eksempel tas på fritiden, sier Fjeld.

Han understreker at saksbehandlingstiden i Gulating er på vei ned.

– Vi satte i gang et prosjekt for å få ned antallet saker som venter på behandling i 2004. Da fikk vi inn en del ekstra ressur-ser. Etter dette har vi hatt en formidabel nedgang. For saker som kommer inn nå, vil vi stort sett kunne oppfylle kravene. Men det ligger fortsatt en del saker og venter, og de trekker opp snittet for saksbehandlingstid, forklarer Fjeld.

Dobler lønnen

Anne Marit Bjørnflaten er også bekymret for at mange sidegjøremål kan skade tilliten til dommerne som uavhengige og upartiske.

– Skal en ha tillit til domstolene er vi nødt til å ha domstoler hvor det ikke kan stilles tvil ved dommernes habilitet, sier Bjørnflaten.

Hun trekker også frem den økonomiske siden ved dommernes sidegjøremål. Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (51) tjente ifølge Dagens Næringsliv 2,3 millioner kroner i 2005. Lønnen som dommer i Høyesterett var 976.000 kroner.

– Slike eksempler, der dommere har tjent mer enn lønnen sin på sidegjøremål, gjør at en kan stille spørsmål ved dommernes uavhengighet, sier Bjørnflaten.

– Ikke problem hos oss

I Bergen tingrett har dommerne i gjennomsnitt 1, 05 sidegjøremål hver, mens tallet for Nordhordland tingrett er 2,2. Her trekker imidlertid sorenskriver Mette Cecilie Greve snittet kraftig opp for de fem dommerne, med sine åtte registrerte sidegjøremål i 2006 og 2007.

Nordhordland tingrett er svært nær å oppfylle Stortingets krav til saksbehandlingstid. Bergen tingrett ligger 1,6 måneder over kravet både for tvistemålssaker og meddommersaker.

– Vi har svært lave saksbehandlingstall. Hos oss har sammenheng mellom sidegjøremål og saksbehandlingstid aldri vært en problemstilling, sier Greve.

KRITISK: Anne Marit Bjørnflaten (Ap), leder for Stortingets justiskomité, etterlyser klarere regler for hva slags sidegjøremål dommere kan ta på seg.
Espedal, Jan Tomas
VIL SE PÅ REGLENE: Justisminister Knut Storberget.
Scanpix (arkiv)