«Bortsett fra at det synes å kunne ha skjedd en kommunikasjonsmessig glipp i forhold til sikring av et bilspor, sitter retten etter hovedforhandlingen tilbake med det inntrykk at etterforskningen har vært lagt opp grundig og bredt», står det i domspremissene fra Nes herredsrett.

«Det er nedlagt svært store etterforskningsmessige ressurser, og det er foretatt over 300 vitneavhør og en lang rekke tekniske undersøkelser. At politiet på et tidlig tidspunkt rettet den sentrale oppmerksomhet mot forholdene i den nære familie, og da særlig gårdstvisten, var så vel erfaringsmessig som etter omstendighetene helt naturlig», står det videre.

«Etterkommet» «Slik retten har oppfattet etterforskningen, har politiet likevel vært åpne for andre innfallsvinkler. Ønsker fra forsvarerne om ytterligere etterforskningsskritt synes å ha blitt etterkommet i et omfang som fremsto som naturlig».

Ekteparet Orderuds forsvarere, og særlig Veronica Orderuds forsvarer Frode Sulland, har brukt mye tid på å antyde at politiet hadde «tunnelsyn» i etterforskningen, og at man ikke var åpen for alternative løsninger. Sulland engasjerte også privatetterforsker Harald Olsen for å etterforske saken.

«Det må bemerkes at det arbeid de engasjerte privatetterforskere har utført, ikke har tilført retten bevis av betydning for avgjørelsen», slår retten fast.

Refses for å peke på Paust-familien I dommen rettes det også kritikk mot ekteparet Orderud for at man har gjort det gjeldende at det foreligger andre motiv for drapet enn gårdstvisten, spesielt antydninger om at dette finnes i Per Pausts familie, eventuelt i forhold knyttet til Anne Orderud Pausts arbeid.

«Oppmerksomheten er av ekteparets forsvarere særlig blitt rettet mot Per Pausts sønn Jan Christian Paust. Om han ikke i åpne ord er blitt beskyldt for å stå bak drapene, er dette slik retten har oppfattet det gjentatte ganger insinuert så vel under avhør som i prosedyre. Bevisførselen under hovedforhandlingen har ikke gitt noe grunnlag for en antakelse om at det kan knyttes noe motiv til personer i Paust-familien, ei heller til Anne Pausts arbeid», står det i dommen.

«Det er ikke lett for retten å forstå at personer som selv angir å være tiltalt med urette, temmelig direkte utsetter et annet menneske for tilsvarende sterkt belastende beskyldninger uten at de på noe vis har bevismessig dekning for dette. Den måten dette har skjedd på i denne saken, er i seg selv egnet til å svekke ekteparets troverdighet», heter det.

NTB