Politihelikopteret som sto på bakken 22. juli på grunn av ferieavvikling, har blitt stående som ett av de mest markante symbolene på svikten i norsk kriseberedskap.

Ett og et halvt år etter terrorangrepene har politiet endelig fått ansatt og kurset nok piloter og systemoperatører til å kunne oppfylle løftet om døgnbemannede helikoptre.

— Fra og med første virkedag i januar vil vi ha totalt sju crew i døgnberedskap med 15 minutters responstid, forteller Ole Vidar Dahl, leder i spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, til NTB.

Frustrert

Mange hadde forventet en døgnkontinuerlig helikopterberedskap langt tidligere. Et døgnbemannet politihelikopter ble lovet kort tid etter 22. juli. Så kom det et løfte om at alt skulle være på plass innen sommeren 2012. Det ble utsatt til 1. september, som igjen ble utsatt til januar 2013.

Politikerne - både i posisjon og opposisjon - har høylytt uttrykt utålmodighet og misnøye rundt tiden det har tatt. Dahl sier dette har vært frustrerende for politiet.

— Vi hadde en visjon om å ha den nye organisasjonen klar innen juni i fjor, men det viste seg at det tok lengre tid å få ansatt folk, og ikke minst å få de gamle arbeidsgiverne til å gi slipp på dem. Allerede rett over nyåret i fjor varslet vi at vi ikke ville klare å nå den opprinnelige visjonen, men dette ble ikke kommunisert ut, opplevde vi. Det har vært frustrerende for oss, for vi føler vi har gjort så godt vi kan, men vi har støtt på hindringer som vi ikke kunne rå med, sier Dahl.

Trenger tre helikoptre

Dahl sier de to politihelikoptrene vil bli en fantastisk ressurs for politiet fremover.

— Å kunne bruke helikopteret som observasjons- og spaningsplattform er en ekstremt god hjelp til dem som er på bakken. Kameraene i helikopteret er meget bra, de er varmesøkende, og vi kan dirigere mannskapene til riktig sted. De kan også filme, slik at opptakene vi gjør kan brukes i etterforskningsøyemed.

Seksjonen jobber imidlertid allerede med å få nyere og enda bedre helikoptre og å få disponere totalt tre helikoptre i fremtiden. I dag eier politiet ett helikopter, i tillegg leier de ett fra England.

— Slik som det er i dag, er det en viss risiko for at det vil oppstå noe galt med det ene helikopteret, samtidig som det andre er på service. Med to helikoptre har vi dekning 97 prosent av tiden, mens med tre helikoptre vil vi har beredskap 100 prosent av tiden, hvis man ser bort fra de tilfeller hvor værforholdene umuliggjør flyging, sier Dahl.

Ikke skarpe oppdrag

Etter 22. juli oppsto det en diskusjon om politihelikopteret kunne brukes som ildstøtteplattform under skarpe oppdrag. Kilder internt i politiet uttalte til mediene at man hadde trent på slike situasjoner, og at mange i politiet ikke var enige i de offisielle uttalelsene om at helikopteret ikke kunne brukes i slike situasjoner.

Dahl er klar på at politihelikopteret ikke skal brukes som ildstøtteplattform fremover.

— Vi er ikke sertifisert for slike oppdrag. Hvis vi skal brukes som ildstøtteplattform, må tjenesten drives på en helt annet måte, og vi må trene annerledes. Den veien ønsker vi ikke å gå, dagens status skal helligholdes. Så har vi våre tanker om dette fremover, men den diskusjonen er fremdeles uavklart, sier Dahl.

Under skarpe oppdrag i dag skal beredskapstroppens skarpskyttere bruke de militære helikoptrene på Rygge.