OLAV GARVIK

Selv om det knapt foregår noen EU-debatt i Norge for tiden, ser det ut til at antallet usikre (vet ikke-gruppen) er i ferd med å skrumpe inn. Akkurat nå er det nei-siden som har tjent litt på det — i hvert fall her vestpå, om vi skal dømme ut fra en fersk meningsmåling Opinion AS har laget for Bergens Tidende.

Siden forrige måling i mai har nei-siden økt fra 39 til 43 prosentpoeng. Ja-siden har 44 prosent, nesten like mye som i mai.

Målingen viser også at 16 prosent av dem som stemte nei i 1994, vil stemme ja til EU-medlemskap nå. Den tilsvarende overgangen fra ja- til nei-standpunktet er 9 prosent.

Det er de unge (18-29 år) og de eldre velgerne (over 60 år) som er mest negative til EU-medlemskap. I disse gruppene er det bare hver tredje som sier ja. I gruppen 30-59 år er annenhver velger overbevist ja-menneske.

Tankevekker for Sp

Professor og valgforsker Frank Aarebrot, som har studert tallene noe nærmere, fester seg ved at «nei-partiene» har tapt terreng (bortsett fra SV) samtidig med at EU-motstanden har økt noe i Hordaland.

— Dette er et paradoks, og særlig for Senterpartiet må det være en tankevekker, her som ellers i landet. I Nord-Norge, for eksempel, har ikke distriktsopprøret vært til glede for Senterpartiet, men for Kystpartiet. Det illustrerer at Senterpartiet ikke lenger har troverdighet som distriktsparti, sier Aarebrot.

Han er for øvrig noe overrasket over at det er flere ja- enn nei-folk som sier at de vil stemme på Frp. Nesten hver fjerde SV-er er EU-tilhenger (23 prosent). I Venstre, derimot, er det færre ja-folk enn i SV. I KrF er nesten 70 prosent av sympatisørene nei-folk. I Arbeiderpartiet er 51 prosent ja-folk.

Skuffet over de unge

Lederen i Europabevegelsen i Hordaland, Oddbjørn Nesje, sier i en kommentar til Bergens Tidende at han først og fremst er overrasket over den høye nei-prosenten blant de unge. - Ikke minst ut fra de globale miljøutfordringene er det underlig at ikke de unge velgerne ønsker å være med i EU. Takket være EU har Russland latt seg overtale til å slutte opp om Kyoto-avtalen, understreker han.

Han er for øvrig spent på hvordan hans eget parti, Ap, vil takle EU-saken fremover med tanke på et regjeringssamarbeid med SV og Senterpartiet. En såkalt selvmordsparagraf kan tvinge seg frem, på samme måte som hos regjeringen.

— SV-ledelsen må på sin side ta hensyn til at det er et voksende antall EU-tilhengere som støtter deres parti, tilføyer han.