Arbeidstilsynet fikk rapportert nesten dobbelt så mange saker om mobbing i arbeidslivet i 2006 sammenlignet med året før. En stor del av økningen skyldes trolig tidligere underrapportering.

– Det er en større bevissthet rundt mobbing i arbeidslivet nå. Særlig etter Valla-saken ser vi en økt innrapportering over hele landet. Reelt sett tror jeg det er færre mobbesaker nå enn før, sier Roar Nese ved Arbeidstilsynets region vest.

Ned ved høykonjunktur

Etter arbeidstilsynets erfaring går konfliktnivået ned ved høykonjunkturtider. Da legger man i større grad vekt på å ivareta arbeidstakerne.

– Ved lavkonjunktur når arbeidsgivere kan velge og vrake blant arbeidstakere, da går konfliktnivået og antall mobbesaker opp, sier Nese.

Han har lang erfaring fra mobbesaker og konflikthåndtering på arbeidsplasser der arbeidstilsynet blir koblet inn som uavhengig instans. Gjennom kampanjen Jobbing uten mobbing har Arbeidstilsynet satt inn et ekstra gir i kampen mot mobbing i arbeidslivet.

– Resultatet i undersøkelsen stemmer overens med våre erfaringer, sier Nese.

– Det kan være helt tilfeldig hvem som blir mobbet. Et eksempel kan være et kompetent menneske som kommer inn på en arbeidsplass og blir oppfattet som en trussel, sier Nese.

Maktstrukturer

En stor del av mobbesakene handler nettopp om maktstrukturer og søken etter anerkjennelse.

– Et eksempel er kompetente kvinner i mannsdominerte miljø. De kan lett bli møtt med mistro. Mobbingen kan ta form av å aktivt underkjenne kompetansen til den andre i den tro av at man selv oppnår større anerkjennelse, sier Nese.