Bøndene i Utooni har hatt det tungt de siste årene. Regntiden som før satte inn regelmessig to ganger i året og sørget for nødvendig vann til matjorden har nesten sluttet å komme. Åkrene ligger knusktørre i landsbyen og familiene klarer ikke å skaffe mat nok til barna.

Hjelpeorganisasjonen Oxfam varslet tidligere i høst om at hele 23 millioner mennesker i Øst-Afrika kan bli rammet av hungersnød som følge av tørke.

— Dette er den verste humanitære krisen vi har opplevd i Øst-Afrika på ti år, sa organisasjonens Øst-Afrika-direktør Paul Smith Lomas ifølge NTB.

Dyp splittelse mellom fattige og rike

Samtidig som store deler av Afrika allerede sliter hardt med tørke og flommer, er splittelsen dyp mellom fattige og rike land i forkant av Klimatoppmøtet i København.

Tirsdag forrige uke forlot representantene fra det afrikanske kontinentet klimasamtalene i Barcelona fordi rike land ikke er villige til å ta større klimakutt.

— Først og fremst er det et stort tillitsproblem mellom disse landene. U-land opplever at i-land ikke har holdt det de lovet. Da er det krevende å få i stand en avtale, sier Harald Dovland som er tidligere sjefsforhandler for Norge.

Nå leder han videreføringen av Kyoto-forhandlingene.

Lavest utslipp i verden

Afrika er det kontinentet i verden som har det laveste utslippet av CO2. I 2006 slapp hver afrikaner i gjennomsnitt ut 0,9 tonn CO2. Tilsvarende tall for Norge var 9,1 og for USA 19,3. Når det kommer til klimaendringene er det likevel Afrika og andre fattige deler av verden som må betale den høyeste prisen.

— Konsekvensene er svært store for disse landene. I-land kan tilpasse seg det nye klimaet, men de fattige landene er ikke i stand til dette, sier Harald Dovland som i 12 år har ledet Norges klimaforhandlinger.

Det kan virke skremmende med monsterregn, ras og oversvømmelser i Bergen sentrum, men sammenlignet med ekstremtørke, tropiske tyfoner og matmanglel andre steder blir det lett for bagateller å regne.

Vesten betaler seg ut

Både Nord-Europa, Nord-Amerika og Australia kommer til å klare seg relativt bra selv om været endrer seg. I Norge og USA blir det til og med lettere å produsere mat fordi klimaet blir mildere og fuktigere. Den største fordelen til de rike landene i nord er likevel at vi har penger nok til å betale oss ut av de største problemene.

Når havnivået stiger og Nederland og Danmark blir truet av vannmassene vil det likevel være mullig å bo der fordi myndighetene bygger diker for å sikre innbyggerne sine. Når vannet stiger i Bangladesh mister de fattige bøndene både hjemmet og livsgrunnlaget sitt. Ingen offentlige etater står klar med krisehjelp, og liv går tapt.

Fordelingen mellom u-land og i-land blir sentralt på Klimatoppmøtet i København i desember. For at innbyggerne i den aller fattigste delen av verden skal kunne øke sin levestandard må de også få øke utslippene sine av CO2-gass. Samtidig må verdens totale klimagassutslipp reduseres dramatisk.

Splitter klimaforhandlingene

U-landene kritiserer i-landene for å ikke ha redusert utslippene sine og for at de ikke har skaffet penger til tiltak og klimatilpasning. I tillegg ønsker u-landene at Vesten i større grad skal hjelpe dem med teknologi som kan gi dem renere energi enn det de har i dag.

I-landene på sin side hevder at verden har forandret seg fort, og at en del u-land som Kina, Brasil og Sør-Afrika er blitt så rike at de må ta en større del av ansvaret for klimaproblemene.

— På en måte har alle rett. I-land har et historisk ansvar for å vise vei fordi klimaproblemene skyldes utslipp fra den rike delen av verden. Samtidig må de rike u-landene også gjøre sitt, sier Dovland.

Når Klimatoppmøtet starter i København i desember vil representanter fra de fleste land i verden være til stede, også de aller fattigste som ser fattigdomsbekjempelse som sin hovedutfordring.

I København er forberedelsene i full gang (artikkelen fortsetter under videoen).

Kina har ikke forpliktet seg

For disse landene er det viktig å kunne utvikle seg på en måte som ikke innebærer for store utslipp. For Kina er situasjonen en helt annen. Med en raskt voksende økonomi og galopperende utslipp må landet ta et stort ansvar i klimaforhandlingene.

— Kina gjør mye, men så langt har de ikke vist seg villig til å inngå en forpliktende avtale. USA på sin side vil heller ikke forplikte seg så lenge Kina ikke vil gjøre det, sier Dovland.

— Er det mulig å komme fram til en avtale i København når landegruppene står så langt fra hverandre?

— Det er vanskelig å tro på en fiks ferdig avtale, men alle verdens land tar klimaproblemene på alvor. Jeg tror det skal være mulig å komme til en viss enighet, sier Dovland.