Idet hodet treffer et underlag, utøves et direkte trykk mot slagstedet, samtidig som hjernen utsettes for et «drag» på den motsatte siden. Begge deler kan føre til skade.

Hjernen ligger innenfor skallen, innhyllet i flere hinner. De to viktigste er den harde (dura mater) og den bløte hjernehinnen (pia mater). Alt dette er festet i et nennsomt «oppheng», som er en hensiktsmessig beskyttelsesordning for den bløte hjernen.

Barn er klart hyppigst utsatt. Spedbarn faller dessverre ned fra stellebordet iblant. Det betyr ikke at man er en dårlig mor eller far, kun ett sekunds uoppmerksomhet er nok. Det skjedde meg med min datter, så jeg vet hvordan det føles.

HELDIGVIS er en spedbarnskalle ikke sammenvokst ennå, så den fungerer som en slags støtdemper. Derfor opplever man sjelden skader som brudd eller hjerneblødning hos et spedbarn.

Når man blir eldre, vokser skallestrukturene sammen, så støtdempingen blir dårligere. Eldre mennesker mister kalk, så benstrukturen blir skjørere og faren for alvorlige skader øker.

Symptomene ved en hjernerystelse er først og fremst bevisstløshet etter fallet eller slaget. Den kan vare bare i sekunder, eller i verste fall minutter. Ved lengre varighet snakker vi om hjernekontusjon, som nesten alltid har en underliggende skade.

Det vanligste er bevisstløshet i noen sekunder, etterfulgt av hodepine. Deretter kan man oppleve kvalme og oppkast, svette og økt søvnbehov. Ytre synlige tegn på slaget behøver ikke alltid å vises, kanskje kan man se en kul (blødning=hematom) i skallemuskulaturen. Størrelsen på kulen gir ingen informasjon om skaden på selve hjernen. Ene og alene bevisstheten og allmenntilstanden tilsier hvor sterkt hjernen er involvert. Et såkalt brillehematom, med blåmerke som en «fantombrille», er tegn på skallebrudd.

NORMALT vil vi si at et menneske som har fått hjernerystelse, skal observeres i ett døgn. Noen ganger kan det gjøres hjemme av foreldrene, andre ganger vil man helst legge vedkommende inn på sykehus. Legen som undersøker den skadede vil avgjøre det, alt etter hvor alvorlig fallet var, og funn ved undersøkelsen.

Oftest vil legen informere pårørende om hvordan de skal forholde seg til symptomene. Det er ikke unormalt at barnet kaster opp i løpet av to timer etter fallet. Det er viktig ikke å gå i den fellen at man gir barnet trøst i form av brus eller slikkerier. Det vil kun fremprovosere oppkast.

Ansiktsfargen er det også viktig å holde øye med. Normalt vil barnet være blekt en stund, men etter hvert kvikne til og få fin ansiktsfarge. Det er et godt tegn. Barnet vil derimot fortsatt være trøtt og helst sove på fanget. Det er helt i orden. Selv om man skal observere, betyr ikke det at barnet ikke får lov til å sove. Ved enkle berøringer vil barnet trekke til seg foten, hånden eller snu seg. Et enkelt knep er å holde øye med pupillene. De skal være like store og trekke seg sammen ved belysning. Da er alt som det skal.

De neste 1-2 ukene bør ikke barnet utsettes for mye fysisk aktivitet. Det er selvfølgelig avhengig av alderen. Man klarer ikke å holde en friskt toåring i ro, men et skolebarn kan sløyfe gymnastikken i 1-2 uker. Som regel vil barnet selv finne rett tempo.

NÅR DET GJELDER voksne, er observasjonen heller slett. Man blir kanskje undersøkt av lege, gitt instrukser om hvilke symptomer som er farlige, for så reise hjem alene. Ingen kan observere seg selv, uansett hvor voksen og fornuftig man er. Har man vært utsatt for en hjernerystelse, bør man ikke være alene første natten.

Det videre forløpet er avhengig av at man ter seg rett i forhold til den skaden en hjernerystelse tross alt er. Selve «hovednervesentralen» har fått seg en rystelse, så man må regne med at det tar litt tid før alt er normalt igjen.

Enkelte har opplevd å få kronisk hodepine med svimmelhet og tretthet som følge av for lite hvile de neste to ukene. Selv tv-titting og musikkstøy skal man være forsiktig med, for hjernen kan bli stresset av alle vår fem sanser. Forsiktig aktivitet er imidlertid viktig. Føler man seg trøtt, skal man ta en liten lur.

Ved minste mistanke om brudd på skallen eller hjerneblødning, vil man i dag ta røntgen og/eller CT av hodet. Man skal være på vakt overfor faren for en langsom blødning under den harde hjernehinnen (dura mater). Det kalles subduralt hematom. Symptomene vil være forverring av hodepine, tretthet med søvnbehov, svimmelhet og noen ganger oppkast.

DERSOM blødningen blir stor nok, mistes bevisstheten gradvis. Dette er en alvorlig hendelse som krever strakskirurgi. Oftest skjer det fra 3-20 dager etter slaget. Hyppigst hos eldre mennesker. Her kan eneste symptom være at bestemor som falt ut av sengen for noen dager siden, sover mer og mer, og til slutt er vanskelig å få kontakt med.