John Christian Elden, Oslo (har aldri jobbet i politiet): – Spesialenheten er en fornuftig måte å bygge opp slik etterforskning på, og er klart bedre og mer uavhengig enn gamle SEFO. De har i en rekke andre saker enn Obiora-saken vist styrke. Politifolk har selvsagt samme krav på rettssikkerhet som vanlige borgere. Det som er nødvendig er at Spesialenheten får mer ressurser, slik at de kan sluttføre etterforskning raskere og gis mulighet til fullgode tekniske og sakkyndige vurderinger.

Stein Erik Ottesen, Bergen (bakgrunn fra politiet):

– Tilliten til Spesialenheten er åpenbart svekket. Det er overraskende få anmeldelser som faktisk fører frem. Omorganiseringen fra Sefo til Spesialenheten har ikke vært vellykket, og jeg ville hatt mye større tillit hvis det var domstolene som hadde ansvaret. Samtidig vil det være en stor belastning for domstolene. Det kunne være en løsning at domstolene silte sakene, og at det i de mest alvorlige sakene var åpning for dommerledet etterforskning.

Abdelilah Saeme, Oslo (har aldri jobbet i politiet):

– Man må se på resultatene til Spesialenhetene. De er ikke oppløftende. Det er likevel bedre enn slik SEFO var, man har kommet ett hakk videre. Å la en uavhengig person – som en dommer – lede etterforskningen ville gitt mer troverdighet. Men uansett hvem som etterforsker, er det et problem at lojalitet blant tjenestemenn gjør at sakene ikke kommer frem i sin fulle bredde. Man beskytter hverandre, noe som er forståelig når man jobber tett. Her trengs det en bevisstgjøring i politiet.

Brynjar Meling, Stavanger (har aldri jobbet i politiet):

– Det er et problem at de som opplever at de har vært utsatt for et overgrep fra politiet ikke har tillit til Spesialenheten, men jeg tror vi skulle gitt Spesialenheten litt mer tid til å fungere i sin nåværende form. Jeg skulle likevel ønske at de klarte å markere tydeligere avstand til politiet, og at man klarte å kommunisere at man tok anmeldelsene på alvor når sakene havner i media. I Obiora-saken har Spesialenheten vært totalt fraværende i den offentlige debatten.

Harald Stabell, Oslo (har aldri jobbet i politiet):

– Problemet er at det er vanskelig å etterprøve sakene, slik at vi ikke får vite om det ville blitt andre resultater hvis man hadde hatt et annet organ med mindre tilknytning til politiet. Det burde ikke være mulig å gå direkte fra en stilling i politiet eller påtalemyndigheten til Spesialenheten. Man burde ha en karantenetid på tre til fem år. Det vil alltid være kritikk, men kritikken vil være svakere om den ikke kan knyttes opp til at Spesialenhetens etterforskere er for nært politiet.

Odd Drevland, Bergen (har aldri jobbet i politiet):

– Min erfaring med Spesialenheten er ytterst negativ. At politifolk etterforsker politifolk har vist seg å være en nokså håpløs ordning. I noen tilfeller har etterforskere i Spesialenheten hatt permisjon fra sitt vanlige arbeid i politiet. Det er åpenbart hvor de har sin lojalitet. Det er mulig domstolsledet etterforskning kan være en løsning, men mange tingrettsdommere har også en lojalitet til systemet, og bærer preg av yrkesbakgrunn fra politiet.

Odd Rune Torstrup, Stavanger (bakgrunn fra politiet):

– Jeg har hatt flere saker der Spesialenheten har vært involvert. Min erfaring er Spesialenheten ville fungert tilfredsstillende hvis de hadde fått mer ressurser. Sakene blir for gamle, og man hadde tjent på at de hadde blitt etterforsket mye, mye raskere. Min erfaring er uansett at det virker å være en tilstrekkelig avstand til politiet, og at saker som involverer politifolk blir grundigere etterforsket enn andre saker.

Ole Petter Drevland, Oslo (har aldri jobbet i politiet):

– Jeg synes ikke Spesialenheten har svart til forventningene, det er mye over samme lest som SEFO. Man føler ikke tillit til at det er den nødvendige distansen mellom de som etterforsker og de som blir etterforsket. Knytingene blir for nære. Jeg vet ikke helt om det er en bedre løsning med domstolsledet etterforskning. I SEFO var også etterforskningene ofte ledet av dommere. Jeg synes det er vanskelig å se en god løsning.

Christian Wiig, Trondheim (har jobbet i politiavdelingen i Justisdepartementet):

– Jeg har tillit til Spesialenhetens arbeid generelt, men enheten må styrkes slik at de kan arbeide raskere. I dag går det for lang tid. Det er en sammenheng mellom folks tillit til Spesialenheten og hvor raskt man får resultatet av etterforskningen. I forhold til SEFO synes jeg Spesialenheten er vesentlig styrket. Man har fått en bedre spredning med hensyn til bakgrunnen til de som etterforsker sakene.

Knut Smedsrud, Oslo (bakgrunn fra politiet):

– Jeg ser at mye av kritikken mot Spesialenheten var den samme som kom mot SEFO. Jeg mener Spesialenheten i bunn og grunn gjør en god jobb. Det vil alltid være slik at det vil være mange meninger om vanskelig avgjørelser. Men Spesialenheten må forholde seg til de samme reglene som straffesaker for øvrig: Er ikke bevisene til stede, skal saken henlegges. Det største problemet er at Spesialenheten bruker lang tid å etterforske sakene.

Ivar Sveen, Kristiansand (har aldri jobbet i politiet): – Jeg var selv medlem av SEFO, og syntes også den ordningen stort sett fungerte bra. Så omorganiserte man til Spesialenheten. Hvor skal man gå videre? Skal det innføres en regel om at alle saker der politifolk er involvert skal inn til domstolen? Det kan man jo ikke gjøre. At det blir endel henleggelser er naturlig. At en sak henlegges på bevisets stilling betyr ikke at det ikke har skjedd noe straffbart, bare at bevisene ikke er gode nok til domfellelse. Det er Spesialenhetens dilemma.