Staten og norske selskaper kjøper klimakvoter for milliarder av kroner fra utviklingsland. Slik vil regjeringen holde sine klimaløfter, og slik gjør norsk industri opp for sine utslipp. I regjeringen er det strid om rike Norge skal kjøpe enda flere klimakvoter i utlandet for å slippe å gjøre større utslippskutt her hjemme.

Bergens Tidende har kartlagt alle norske kvotekjøp ved å sammenstille informasjon fra flere ulike databaser. Hvor blir kvotene kjøpt, og hvem får pengene? Hvor sikkert er det at klimakuttene er reelle? Og hvordan sikrer norske investorer seg en bit av denne milliardbusinessen?

Våre journalister har også vært på reise for å se nærmere på den milliardindustrien som klimakvotene er blitt verden over. Vi beskriver blant annet hvordan miljøskadelige kjølegassfabrikker i land som Mexico har greid å tjene eventyrlige summer på kvotehandelen. Noen av millionene viser seg å komme fra Norge og Vestlandet.

På bt.no kan du studere alle de rundt 250 prosjektene i u-land der Norge har kjøpt klimakvoter for å kompensere for egne utslipp. Dette er den første databasen som gir den komplette oversikten over hvor de norske kvotekronene tar veien, og nøyaktig hva slags prosjekter pengene går til. Databasen har vi koblet til et interaktivt verdenskart. Vi håper at våre lesere benytter sjansen til å følge kvotepengene fra Mongstad, Troll-plattformene, Stureterminalen og alle de andre utslippskildene i Norge. Databasen inneholder også lenker til alle prosjektbeskrivelser i FN-systemet.

Vi har også sett på hvordan norske selskaper og næringslivstopper — inkludert en stor aktør fra Vestlandet - investerer på andre siden av jordkloden for å tjene penger på å selge kvoter.

J.W. Eides Stiftelse har gitt økonomisk støtte til gjennomføringen av prosjektet.

Send en melding til BTs journalister dersom du har tips, innspill eller spørsmål om klimakvotene.

klimakvoter@bt.no