1. juli startet 33 lærere ved Rothaugen Utdanningsforbundets lærerstreik. Mandag 11. august trappes den opp over hele landet.

I motsetning til de fleste andre streiker, handler ikke denne om lønn, men om en ny arbeidstidsavtale for lærere.

Arbeidsgiverorganisasjonen KS ønsker at lærerne skal være mer til stede på skolen.

— Argumentet deres er at de ønsker mer kompetanse- og skoleutvikling, og mer samarbeid mellom lærerne på skolene. For å få til det, mener de at lærerne må være til stede samtidig, sier forsker Bård Jordfald ved Fafo.

Variert arbeidsmåte

Mange har stilt spørsmål ved hvorfor lærere ikke kan være på skolen 7,5 timer hver dag. Jordfald forklarer at det bunner i hvordan arbeidsåret og arbeidsuken til lærerne er satt sammen.

— Lærere har et like langt arbeidsår som det vi andre har, men de har ferie når elevene har ferie, og jobber derfor lengre arbeidsuker. Hver uke

jobber de 43,5 timer, og så avspaserer de i skoleferiene, sier Jordfald.Arbeidstiden til lærerne er fordelt på undervisningstid, tid bundet til fellesaktiviteter på skolen, og ubunden tid som de selv styrer. Denne skal de bruke til forberedelser, retting og etterarbeid.

— Hvor mye tid som er bundet, varierer veldig alt etter hvilket nivå man underviser på. En lærer i småskolen har mye undervisningstid, mens norsklektorer på videregående er de som har minst. De trenger desto mer tid til forberedelse og etterarbeid. Det krever mer å rette 30 stiler enn oppgavene til klasse 1b, sier Jordfald.

Føler seg overstyrt

Han mener den viktigste kampsaken for lærerne er prinsippet om å få styre tiden sin selv.

— De fleste er nok på skolen i 7,5 timer hver dag allerede. Det er snarere tanken på at noen skal overstyre dem, eller binde opp deres profesjon som provoserer. Lærerne føler nok at de blir dyttet inn i en mal de mener passer dårlig for arbeidet deres, sier Jordfald.

Jordfald peker på at det ellers i arbeidslivet er stor forskjeller i hvor mye av arbeidet som må utføres på selve arbeidsplassen.

— Butikkmedarbeidere og deres arbeidstid er knyttet tilbutikkens åpningstider, der er det vanskelig med hjemmekontor. Industriarbeideren må være til stede i produksjonshallen, mens en ingeniøri samme bedrift kan løse mye av arbeidsoppgavene hjemmefra. For mange arbeidstakere er det vel også blitt slik at det er resultatene som teller, snarere enn hvor man gjør jobben - eller hvor lang tid man bruker på den, sier han.

Lengre tids misnøye

Han tror også den store streikeviljen hos lærerne bunner i en irritasjon som har bygget seg opp over tid.

— Gjennom skolepolitikken over en lang tid er lærere blitt pålagt flere arbeidsoppgaver og rapporteringer. Dette tar bort tid fra kjerneoppgavene deres. Så konflikten handler ikke bare om arbeidstid, men er også et symbol på langvarig misnøye med byråkratisering av skolen, sier Jordfald.

Streiken startet 1. juli, etter at Utdanningsforbundets medlemmer stemte nei til avtaleskissen som lå i bordet etter forhandlingene med KS i mai. 30. juli møttes partene igjen hos riksmeklingsmannen, en måned etter streikestart, slik loven tilsier.

Jordfald sier mekleren nå har gjort sitt, ifølge loven.

— Men riksmekleren vil alltid være der for å hjelpe. Nå er det opp til partene, sier Jordfald.