Den 6. juni passerer planeten Venus over solskiven.

«Big deal», tenker du kanskje. Men dette er en begivenhet som gjør at astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard hyller sine foreldre for at han ble født da han gjorde.

— Folk kommer til å valfarte til Norge fra hele verden for å se det. Det er et ekstremt sjelden himmelfenomen, sier han.

Siden planetene Merkur og Venus går i baner innenfor Jorden, passerer de av og til mellom Solen og Jorden. En sjelden gang legger de seg slik at de sett fra Jorden passerer foran solskiven. Dette kalles en «passasje».

- Et merkelig skue

Selv har Ødegaard gledet seg i årevis.

— Det har bare vært 6 Venuspassasjer etter at teleskopet ble oppfunnet i 1610, sier han.

I Norge var fenomenet sist gang synlig i 2004, og før det i 1769. Hva er det som er så spesielt med Venus-passasjen?

— Alt! Men det er tre hovedting, sier Ødegård.

Dette er nemlig den siste Venus-passasjen vi får oppleve i vår tid. Den neste kommer ikke før i 2117. — Folk kan dra til Mars, månen, Antarktis, hvor de vil. Dette får ingen av oss som lever nå se igjen etter 6. juni, sier Ødegård.

Men en svart flekk foran solen, er det så spektakulært?

— Selve synet er vel kanskje ikke så spektakulært. Men flekken er det svarteste vi får se noen gang, og det er et merkelig skue, sier Ødegård.

Historisk fenomen

Det er imidlertid sjeldenheten og historien som gjør dette til et «must-fenomen», ifølge astronomen.

Les mer om Venuspassasjen her.

— Det var observasjonen av en Venus-passasje som for første gang virkelig satte Norge på kartet, sier Ødegård.

Frem til 1769 hadde nemlig astronomene dårlig kunnskap om avstandene til planetene og Solen. Den avgjørende brikken som manglet var avstanden til Solen. Dette fant man ut at man kunne måle ved å observere en Venuspassasje fra to ulike steder på kloden. Dermed ble det mobilisert en internasjonal forskningsekspedisjon.

Kaptein James Cook reiste med sin ekspedisjon til Tahiti i Stillehavet for å observere passasjen så langt unna Europa som mulig. Samtidig reiste astronomen Maximilian Hell fra Wien til Vardø. Midt på natten den 3. juni 1769 hadde ekspedisjonen så bra vær at de fikk gjort de enormt viktige observasjonene Nord-Norge var det eneste stedet i Europa der passasjen kunne følges, ifølge Astroevents.no.

- Hold dere våkne!

Også i år blir Norge et yndet sted for å se Venuspassasjen. Ifølge Ødegård kommer forskere fra hele verden til Svalbard for å observere fenomenet.

— Den tredje grunnen til at dette er så viktig er at Venus er en planet med atmosfære, det er jordens søsterplanet, sier Ødegård.

Dermed kan man ved å observere Venus foran solen «øve seg» på å lete etter planeter hvor det kan være liv i verdensrommet. Merkurpassasjer er vanligere, men siden planeten ikke har noen atmosfære er den ikke like interessant, ifølge Ødegård.

Han oppfordrer folk til å gå til anskaffelse av solformørkelsesbriller og være våkne natt til 6. juni. I Bergen vil man kunne se passasjen fra soloppgang klokken 04.29. Nord for polarsirkelen, hvor det er midnattssol, vil den imidlertid være synlig fra like over midnatt.

Se tidspunktene for andre steder her.