Beredskapstroppen, med kodenavn «Delta», består av omtrent 70 personer. Snittalderen er 34 år, alle er menn.

De er vanlige politifolk, med en viss fartstid, som etter å ha søkt seg til troppen gjennomgår seks ukers kurs i terrorbekjempelse, én ukes innføringskurs, kontinuerlig vurdering og flere runder med selektering — og ett års prøvetid.

Den vanlige tjenestetiden for en «aksjonsmann», som de kaller det, er ti år. Mange fortsetter i lederstillinger.— I utgangspunktet er vi helt ordinære politifolk, som gjør vanlig tjeneste 50 prosent av tiden, sier beredskapstroppens leder, Anders Snortheimsmoen, til bt.no.

Han ble en del av spesialstyrken i 1982, og har vært leder de siste fire årene.

— Når det oppstår en situasjon som den på Utøya - faguttrykket er «skyting pågår» - har vi faste rutiner. Vi kommer oss så kjapt som mulig til åstedet, oppsøker trusselen og normaliserer situasjonen, sier han.

Hemmelige identiteter

Beredskapstroppen gir sjelden intervjuer, og identiteten til troppens medlemmer er hemmelig. Snortheimsmoen har sagt at han aldri vil oppgi navn, selv ikke ved rettslige pålegg. Kun ledelsen står frem i offentligheten.

BT har sporet opp flere tidligere medlemmer, men ingen vil snakke om tiden i spesialstyrken.

— Hemmeligholdet er der for å ivareta sikkerheten til den enkelte operatør. De som har lederfunksjoner kan stå frem, men operatøren skånes. Det er troppen som er i aksjon, ikke den enkelte. Vi opptrer som én organisme, sier Snortheimsmoen.

Snortheimsmoen forteller at de trener «veldig situasjonsbevisst», inspirert av virkeligheten.

— Mye trening skaper stor grad av forutsigbarhet og gjenkjennelse, slik at alle vet hvilken oppgave de har. Når situasjoner oppstår, er fokus på nuet, fordi man er trygg på at alt det andre er ivaretatt. Vi bruker reelle scenarier, det vi ser som trender i samfunnet, og har et godt samarbeid med andre internasjonale spesialenheter, sier Snortheimsmoen.

De øver på terror mot alt fra fly og til båter og oljeinstallasjoner, men også bakterieutslipp, kjemiske våpen og «skitne bomber». I går ble de takket personlig for innsatsen på Utøya av justminister Knut Storberget, som kalte dem «våre helter». De skal ha et nytt møte om aksjonen i dag.

Samme krav for kvinner

Det er de færreste politifolk som får tjenestegjøre i Delta-styrken, bare åtte-ti slipper igjennom nåløyet hvert andre år. Den tøffe opplæringen skaper et spesielt samhold i gruppen, forteller han. Aksjonsmennene har spesialiteter som dykking, klatring og sprengning, og kan være båtfører, sjåfør i aksjonsbil og skarpskytter.

— Det er klart at når livet står på spill, må man kunne stole på hverandre. Det skaper et viktig fellesskap. Vi er lagspillere - du er ikke god før du gjør andre gode, sier han.

Det har aldri vært kvinner i beredskapstroppen i løpet av de 35 årene den har eksistert. Bare fire kvinner har søkt seg til tjenesten - forrige gang det skjedde, var midt på 90-tallet - og alle er blitt avvist.

Snortheimsmoen tror én av grunnene er at politikvinner generelt er i operativ tjeneste i en kortere tidsperiode enn menn. En annen grunn er de fysiske kravene.

— Det er samme krav for kvinner og menn. Et viktig prinsipp for meg er at alle operatørene skal kunne gjøre den samme jobben. Vi har prøvd å få kvinner til søke - mange sier de ser på kravene som uoppnåelige, men i min verden er ikke disse kravene uoppnåelige for en som er motivert, sier Snortheimsmoen.