Det er fire år siden forrige lemenår, og 2011 ligger an til å bli et nytt år hvor fjellheimen preges av den lille, hissige gnageren. Fjelloppsynsmann Magnar Nordsveen har ikke sett så mange lemen siden 1970-tallet.

— Jeg hørte om noen som kjørte veien fra Tolga mot Sømådalen i Engerdal og telte over 300 døde lemen etter veien. Dette skyldes at lemen krysser veien og ikke bryr seg om det kommer bil, sier Nordsveen til NRK.

Tror og håper

Tidligere i vinter uttrykte forskere at de både tror og håper at fjellheimen vil myldre av småsinte lemen denne våren. Nordsveen, som selv har hatt besøk av de hissige gnagerne på terrassen sin, sier det ser ut til å bli ekstremt mye lemen i år.

— De kommer pilende overalt. De er noen hissige, små skapninger. Jeg tror sist vi hadde et så ekstremt lemenår, var på slutten av 1970-tallet. Dette går i bølger. De sprer seg enormt fort.

Værforholdene i vinter skal ha vært perfekte for den lille, tjukke pelskrabaten med sine fire store fortenner, opplyste biolog Per Gustav Thingstad ved NTNU Vitenskapsmuseet til NRK tidligere i vinter.

Produserer mange unger

Gnageren lever under snøen, hvor den koser seg med mose og annen vegetasjon. Siden de blir kjønnsmodne etter bare tre uker og drektighetstiden er like kort, er muligheten for å produsere mange unger stor.

Smågnagerårene er viktige for dyras næringskjede. I et lemenår er det kjempeforhold for annet småvilt, reven får mat, og rypefugler og orrfugl får være i fred. Lemen kan riktignok ikke sprekke når den blir sint, men den kan terges slik at den får så store problemer med stoffskiftet og blodtrykket at den kan dø av stress, ifølge Thingstad.

Værforholdene i vinter skal ha vært perfekte for den lille, tjukke kameraten.
SCANPIX