Vær redd. Vær veldig redd. Det var reklamemottoet for horrorfilmen «Fluen» i 1986. I filmen blandes menneske— og fluegener, og til slutt blir Jeff Goldblum til et grusomt ekkelt fluemenneske som kan høre superhøye lyder og klatre på veggen.

Men det som var føde for skrekkfilmer for femten år siden, er i dag tema i vitenskapelige journaler, og fokus for forskning.

Tukling med gener og reproduktive prosesser har tatt helt av, og nesten hver uke kommer det meldinger om noe som er blitt klonet, eller genmanipulert.

Se på bildet over en gang til. På grisen med den selvlysende nesen. Forskerne har isolert genet som gjør maneter selvlysende og implantert det i et grisefoster.

I Canada har forskere blandet edderkoppgener inn i en geit. Og selv om en selvlysende manet-gris eller en edderkoppgeit ikke er like skummelt som et fluemenneske, er det egentlig samme greien.

Nylig annonserte et selskap i USA at de hadde klonet et menneske-egg.

Har fremtiden, slik den er blitt fablet om i science fiction, endelig kommet? Burde vi begynne å bli veldig redde?

Myten om designbabyen

Nei, mener cellebiolog Arne Sunde, som er sjef for prøverørslaboratoriet ved Regionsykehuset i Trondheim, og tilhenger av terapeutisk kloning. Vi ligger fortsatt i startgropen, mener han.

— Mye har skjedd, men det er veldig langt frem når det gjelder både kloning, gener og genetisk manipulering.

— Vi trodde at man snart ville kunne designe sin egen baby?

— Designbabyen er en myte - den er nærmest utopisk. Vi har klart isolere noen av de 30.000 til 50.000 genene vi har, blant annet for en del alvorlige, arvelige sykdommer. Men det vil være nesten umulig å lage en baby som for eksempel er flink til å spille sjakk, fordi det er et komplisert samspill mellom mange gener, og også avhenger av miljø.

— Hva med kloning, da? Nå kan de jo snart lage mennesker.

— Det finnes to hovedtyper av kloning. Reproduktiv, der man kloner et menneske for å skape en genetisk tvilling, og terapeutisk, der man kloner embryoer for å gro stamceller som kan brukes i medisinske henseender. Etter min mening er det den første typen som er bekymringsverdig. Den har da også blitt nesten universelt fordømt.

— Religiøse fanatikere har sagt at de vil klone mennesker.

— Ja. Det ligger en meget stor risiko ved dette fordi en veldig høy prosent av klonede fostre ikke overlever eller har store defekter. Derfor er det svært uansvarlig å drive slike forsøk på mennesker.

— Hvordan skal man forhindre det?

— Det må jo skje ved at hvert land vedtar lover mot slik virksomhet. Men det har også på internasjonale konferanser vært snakk om at det må opprettes en global lovgivning - til og med i internasjonale farvann. Bioteknologien kan bli det første feltet der slik lovgivning vil tvinge seg frem.

Ingen kopimaskin

— Hva er galt med å klone mennesker, dersom man får fjernet risikoelementet?

— Nei, si det. Enkelte etikere har stilt samme spørsmålet, og det er ikke så lett å svare på. Bortsett fra at de fleste mennesker sånn rent instinktivt er imot det, er det jo vanskelig å finne logiske argumenter. Det blir jo aldri, slik enkelte påstår, til at vi kommer til å lage et helt landslag av Bjørn Dæhlier, for eksempel. Det er vel mer sannsynlig at det blir folk som ikke kan få barn, eller som har mistet et barn. Men hovedargumentet er vel at vi ikke skal bestemme over disse prosessene, gripe inn i naturen.

— Det har også vært kraftig motstand mot andre inngripen i menneskets reproduksjon, prevensjon og prøverørsmetoden, for eksempel. Men nå er jo disse allment aksepterte?

— Ja. Transplantasjoner var det jo også svært mye motstand mot. Unaturlig, var argumentet. Nå synes vi det er helt i orden. Men motstanden mot kloning har vært sterkere.

— Tror du oppfatningen av kloning er preget av science fiction og skrekkfilmer?

— Ja, mange tror fortsatt at det er en kopieringsmaskin. At Bjørn Dæhlie-klonen vil komme ut fullvoksen og med skiene på.

Hvordan klone Dæhlie

La oss bruke skikongen som eksempel, siden trønderen Arne Sunde nå først har introdusert Bjørn Dæhlie som kloningsobjekt:

Der finnes altså to muligheter. Vi kan klone Bjørn Dæhlie med tanke på å skape en fullvoksen kopi, eller vi kan bruke klonen til å lage stamceller for ham.

I begge tilfeller kan vi bruke metoden som ble brukt til å lage sauen Dolly.

Vi må begynne med å ta en bit av Dæhlie. I hver eneste celle han har i kroppen ligger det en oppskrift på hvordan man skal bygge en ny Bjørn Dæhlie. Denne oppskriften kaller vi for arvestoff, eller DNA.

Vi velger å nappe av en liten bit av huden hans. Så legger vi hudbiten i en laboratorieskål og ved hjelp av en utrolig skarp nål skraper vi ut cellekjernen med DNA-oppskriften.

Så finner vi frem et egg, la oss si det var fra Kari. Vi tar ut kjernen med den skarpe nålen, der oppskriften på å lage Kari ligger. Så sprøyter vi inn oppskriften på Dæhlie i stedet.

Nå må vi gi egget et elektrisk støt. Det gjør at det begynner å dele seg. Etter en stund dannes et embryo, som er en liten ballong med celler inni.

Først nå kommer vi til forskjellen på terapeutisk og reproduktiv kloning.

Hvis man skal drive med reproduktiv kloning, tar man egget og implanterer det i livmoren til en kvinne, hvor det fester seg og vokser som en vanlig baby. Barnet vil være genetisk likt Bjørn Dæhlie, som en enegget tvilling. Fordi det har vokst i et annet livmormiljø, vil det imidlertid ikke være fullt så identisk som om Dæhlie hadde hatt en «ekte» tvilling.

Reservedelslager

Men la oss gå tilbake til ballongen - embryoet. Inne i ballongen som egget har dannet ligger stamceller. Ved terapeutisk kloning tar man disse stamcellene ut. Uten ballongen som egget har dannet rundt seg, vil cellene bare dele seg i det uendelige, uten å bli til noe annet. Hver og en av disse cellene kan bli til en hel Bjørn Dæhlie.

Det vitenskapen håper på er at stamcellene skal kunne sprøytes inn i kroppen til den originale Dæhlie, hvis han blir syk eller skadet. Der skal de kunne hjelpe kroppen til å reparere det som er galt. Forskerne tror at fordi stamcellene kan lage alle typer celler, kan de for eksempel fikse nervebrudd hvis man skader ryggen, eller hjelpe hjernen med å lage cellene som mangler når man får Alzheimers eller Parkinson eller kreft.

De tror også at stamcellene skal kunne lage reservedeler. Det vil si at Dæhlie i teorien kunne ha et helt fryselager fullt av nyrer og lunger og tenner, og kanskje noen tær hvis han drar på polarferd og får frostbitt.

Frankensteindyr

Når det gjelder dyr, finnes der imidlertid en tredje motivasjon for kloning.

Her kommer grisen med den selvlysende nesen og edderkoppgeitene inn.

Forskerne tror at de skal kunne få dyr til å produsere medisiner og andre nyttige ting ved å blande inn gener fra andre arter. Der finnes også manet-aper, som har selvlysende hår og negler. Poenget er at det går an å sette inn et gen fra en annen art. Dermed vil man kunne gi apene menneskelige gener for sykdommer, og forske seg frem til en kur.

Ved Roslin Institute i Skottland, hvor de klonet Dolly, håper man å lage en kylling som legger egg med insulin i. Edderkoppgeitene produserer et protein i melken som gjør det mulig å utvinne edderkoppsilke, naturens sterkeste fiber - det er sterkere enn stål.

Problemet er at prosessen med å lage disse genmanipulerte dyrene er lang og komplisert. Derfor lønner det seg ikke å gjøre det for hver enkelt. Men dersom man kan klone dem kjapt og effektivt, vil det etter hvert bli en lønnsom måte for jordbruket å produsere disse dyrene på.

Et annen sak er jo hva vi synes om å ha disse Frankenstein-dyrene springene rundt.

Forbudet vil falle...

I Norge trenger vi ikke bekymre oss for at vi styrter inn i fremtiden.

- Hvis Sverige er i Premiere League, har ikke Norge bestemt seg for om de skal starte et bedriftsfotballag, sier Arne Sunde om forskjellen mellom våre to land når det gjelder kloning og celleforskning.

Et lekmannspanel har gått inn for å forby terapeutisk kloning og regjeringen er også imot. Dette skal bestemmes av Stortinget .

Men hva vil skje om stamceller fra kloning faktisk fremkommer en kur for kreft, lar de lamme få gå og de blinde se igjen?

MANETGRIS: To griser fra samme kull – men den ene har ved hjelp av kloning med en manet fått selvlysende nese.
FOTO: EPA