Har du også opplevd det? Her forteller vi hvordan du kan dekode værmeldingen slik at den stemmer bedre med virkeligheten du ser på himmelen over deg. Yr.no skryter av at de lager værvarsel for ni millioner steder i hele verden.

— Hvorfor kan vi ikke stole 100 prosent på yr.no?

— Det er jo sånn at atmosfæren er et kaotisk system, har en kaotisk natur, slik at det alltidvil være en usikkerhet i værvarslene. Noen ganger er usikkerheten stor, andre ganger liten, forteller Morten Køltzow, forsker og ansvarlig for den geofaglige utviklingen av yr.no.

Sommeren er en spesielt vanskelig tid når det gjelder å varsle nedbør. De store lavtrykkene som rulle inn fra Atlanterhavet i vest er enkle å varsle. Det er verre med de små.

— Når vi om sommeren har mye bygeaktivitet, så er bygene og systemene med byger ofte relativt små i geografisk utstrekning og har kort levetid. Det er spesielt utfordrende å varsle dem til riktig sted og riktig tid, sier Køltzow til aftenposten.no.

Slik gjør du

Ut fra det Køltzow forklarer, er ikke det å klikke seg inn på yr.no og det enkle varselet, med symboler for sol eller regn, den beste måten å finne ut hvordan været blir. Vi må gå grundigere til verks.

Slik gjør du:

  • Finn stedet du ønsker værmelding for
  • Klikk på stedsnavnet
  • Klikk på «time for time» i menyen på venstre side
  • Se på meteogrammet øverst på siden.
  • Det som er viktig er å ikke bare se på symbolene, men intervallene, søylene i metogrammet. Det sier noe om usikkerheten i nedbørskartet og er viktig informasjon i tillegg til symbolet.

Meteogrammet forteller med søyler hvor mye regn som er ventet. En hel, blå farge viser mengden regn som med en viss grad av sikkerhet skal komme. Det skraverte, blå feltet viser hvor mye regn som kan komme hvis du er uheldig.

— På sommeren vil intervallene ofte være større enn på vinteren, fordi det er større usikkerhet om hvor de treffer.

Kvalitetssikring

— Værvarselet på yr.no, er det helautomatisk, eller er det kvalitetssikret av meteorologer?

— Det er kontrollert av meteorologer. Modellene kjører og så når de er ferdige så gjøres det en automatisk, lokal tilpasning. Værvarsel er egentlig ferskvare og det er viktig å få ut det så tidlig som mulig, sier Køltzow.

Etter at det automatiske værvarselet publiseres på yr.no klokken 06 om morgenen, blir det sjekket av meteorologene en stund senere.

— Yr.no har værvarsel for ni millioner steder. Meteorologene rekker jo ikke å kontrollere alle stedene?

— Nei, de konsentrerer seg om Norge.

— Når på dagen kan man regne med at varselet på yr.no er kvalitetssikret?

— Den første kvalitetssikringen er klokken 07, en litt mer fullstendig mellom 10 og 10.30. Deretter er det en automatisk oppdatering litt før 18, så er den en oppdatering av meteorolog mellom 19 og 20.

Meteorologene øker kvaliteten på værvarselet blant annet ved at de på et kart tegner inn et område der de mener det vil komme nedbør. Datamaskinene legger så den nedbøren inn i de mange lokale varslene i dette området.

«Bokser» på fire ganger fire kilometer

En av svakhetene med værvarslene som datamaskinene til Meteorologisk institutt lager, er at de regnes ut etter dataene fra geografiske «bokser» på fire ganger fire kilometer. Køltzow forklarer:

— Pr. i dag har vi en utfordring i å få varslene mer detaljert horisontalt. Modellene deler inn verden i et rutenett og regner på gjennomsnittet i rutenettet, stort sett «bokser» på fire ganger fire kilometer. Hvis du er ordentlig uheldig, kan du for eksempel få Blinderen og Tryvann i samme boks. Da er det en høydeforskjell mellom stedene som gjør en forskjell i været.

Temperaturforskjellene mellom to slike steder justerer man på i værvarselet, men vind, skyer og nedbør er det verre med,

— Vinden varierer innenfor boksen, men vi varsler den samme innenfor fire ganger fire kilometer.

— Er det vanskeligere å varsle været i Norge enn andre steder i verden?

— Utfordringen i Norge er at det er veldig mye lokale forskjeller. Alle fjellene våre styrer været og utfordring er at modellene våre skal være detaljerte nok.

Nye superdatamaskiner, som akkurat nå monteres på Norges tekniske- og naturvitenskaplige universitet kan løse noe av dette problemet. Enkelt sagt: Hvis «boksene» blir mindre, blir værvarselet riktigere.