Enhver tvil om at Breivik er tilregnelig er ikke en god nok grunn til å la ham bli dømt som utilregnelig.

Dette er en av hovedårsakene til at Oslo tingrett har funnet Anders Behring Breivik tilregnelig.

Punkt for punkt redegjør fagdommer Wenche Arntzen for hvorfor alle de fem dommerne er enige om at Breivik kan straffes.

— Det er ikke tilstrekkelig å vise til uenighet mellom de sakkyndige for å mene at rimelig tvil om Breiviks tilregnelighet er oppnådd, sier Arntzen.

«Pløye ny juridisk mark»

— Dommerene har ikke fulgt aktoratets syn om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Retten sa klart, og jeg er enig, at det at det ikke er riktig, sier Ståle Eskeland, professor i strafferett ved Universitetet i Oslo.

Aktor Svein Holden argumenterte i sitt sluttinnlegg 22. juni for at domstolen ikke «skulle pløye ny juridisk mark» ved å ikke la tvilen komme Breivik til gode.

— Jeg synes ikke det retten har kommet til er radikalt i det hele tatt, sier Eskeland.

Tviler på anke

UiO-professoren sier han tror aktoratet selv var «mye i tvil».

— Jeg tror ikke de kommer til å anke. Dette er ikke pløying av ny mark. Det at to motstridende vurderinger ikke uten videre skal føre til tilstrekkelig tvil, er rimelig selvfølgelig, sier Eskeland.

Aktoratet bør uansett ikke la det gå prestisje i saken, advarer Eskeland.

— Ingen liker å gå på en smell. Men det er så mange andre hensyn i denne saken, som tilsier at de ikke bør anke. De kan si: Vel, vel. Vi er ikke enige, men det er andre hensyn å ta, sier Ekseland.

Dom fra 1979

Retten har tatt utgangspunkt i en høyesterettsavgjørelse fra 1979. Der heter det at det bør stilles lavere krav til bevis når det gjelder vurderingen av tilregnelighet, enn beviskravet til om vedkommende faktisk har begått handlingen han er tiltalt for.

Dermed har dommerne kommet til en helt annen konklusjon enn aktoratet. I sin påstand mente de at tvilen var så stor at Breivik måtte dømmes til det som blir antatt som mildest: Utilregnelighet og tvungent psykisk helsevern.

To par rettssakkyndige har vurdert Breiviks mentale tilstand i tiden etter 22. juli. Først ut var Synne Sørheim og Torgeir Husby, som fant Breivik psykotisk før og etter terrorangrepene 22. juli.

— Skal berge oss fra undergang

Sørheim og Husby oppsummerte grunnlaget for Breiviks angivelig psykosetilstand i følgende mantra:

«Han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde. Han har et ansvar og kall til å bestemme hvem som skal leve og dø. Ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon.»

Dommerne: Uheldig å behandle friske

Sakkyndigeduo nummer to, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, kom til en vidt forskjellig konklusjon.

De mener hardnakket at Breivik ikke er psykotisk, og dermed kan straffe for terroraksjonen.

Dermed har Oslo tingrett valgt side i striden mellom de rettssakkyndige, og setter Sørheim og Husbys vurderinger til side.

— Tingretten mener det er uheldig å overføre lovbrytere som ikke har et reelt behandlingsbehov til tvunget psykiatrisk helsevern, leser tingrettsdommer Arntzen opp fra dommen.

Ikke umulige vrangforestillinger

Dommerne er heller ikke enige i at Breivik lider av vrangforestillinger som både er kulturelt upassende og komplett umulige.

— Tiltalte har på en fanatisk og kynisk måte fastholdt at hans valg av mål 22. juli er politisk motivert. Det er tydelig at han ønsker å nå et fremtidig politisk motivert mål. Selv om det er moralsk forkastelig, er det ikke en komplett umulig forestilling, sier Arntzen.

Det er ventet at tingrettsdommerne Arntzen og Arne Lyng vil fortsette å redegjøre for domsbeslutningen til minst klokken 16.30.