Staten bruker i år 65, 9 milliarder oljekroner.

Hver tiende krone staten bruker er en oljekrone.

Stortinget har gitt seg selv lov å bruke fire prosent av fondet hvert år. (Den såkalte handlingsregelen).

I år bruker de nesten fem prosent. Det er det laveste overforbruket noen gang.

-Hvorfor er det så farlig å bruke litt mer oljepenger? — Bruker vi mer, så undergraver vi disiplinen som ligger i handlingsregelen. Og selvdisiplin er nok hovedhensikten med hele regelen.

- Hva vil være «passelig» å bruke av statlige oljepenger i år? - Det er umulig å svare på, fordi det finnes så mange usikkerhetsfaktorer. Generelt kan man si at det for staten ville være fornuftig å skille mer mellom forbruk og investeringer, slik det gjøres i næringslivet. Da kunne nok staten tillatt seg å bruke noe mer på investeringer i for eksempel samferdsel. Der vil pengene ha en mer langvarig effekt gjennom reduserte transportkostnader og færre ulykker.

- Når passerer vi grensen for det uforsvarlige? - Vi har noen problemer vi ikke kan kjøpe oss bort fra. Hvis det for eksempel er slik at leger ved norske sykehus behandler to pasienter for dagen, mens deres svenske kolleger behandler fem, må vi spørres oss om det er noe ved organiseringen og effektiviteten ved norske sykehus. Prøver vi å kjøpe oss ut av dette, gjør vi bare galt verre. Hvis skolene derimot holder på å falle ned, ja, så trengs det mer penger. Derfor må regjeringen gi en diagnose. Hvilke viktige velferdstilbud kan bedres betydelig gjennom mer penger?

- Hvordan vil folk flest merke at nå bruker vi for mye oljepenger? - Det vil vi merke ved at arbeidskraften rømmer fra industrien og konkurranseutsatt virksomhet til skjermede næringer. Hvis dette skjer for fort, vil vi gjerne få lønns- og prisvekst med påfølgende høyere rente og styrket kronekurs. Vi får da en avskalling av eksportrettet virksomhet, noe som påvirker hele grunnlaget for norsk økonomi.

-Hvor mye handler dette om sykehjemsplasser i dag eller plasser om 30 år? - Det er åpenbart at bruken av oljepenger i dag vil ha konsekvenser for hva kommende generasjoner kan bruke. Her ligger mye av den politiske avveiningen.

- Hvorfor ikke dele ut oljeformuen til folket? - Den enkelte av oss må da spare. Hva gjør politikerne da med dem som setter pengene over styr? Vi har tradisjoner for å hjelpe folk som får problemer her til lands. Men her vil politikerne få et problem med de mange som vil spørre seg selv: «Hvorfor skal vi være så ansvarlig, når vi likevel blir hjulpet?» I USA kunne nok dette fungert, for der forventer ingen å bli hjulpet om man havner i rennesteinen.

- Vil presset på oljepengene tvinge enhver regjering over i opposisjon etter fire år? - Vi lever i en tidsalder hvor oljeformuen svulmer i lommene på oss. Dagens regjeringen ble valgt på et politisk mandat om å fjerne barnehagekøer og andre køer. Hvis regjeringen i verdens rikeste land ikke klarer å levere på essensielle velferdsområder, er det nok duket for partier som vil bruke atskillig mer penger.