— Det er et paradoks ar den dyreste sykdommen, er den som enkleste kan gjøres noe med, mener divisjonsdirektøren ved Divisjon for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor Arne Holte, og poengterer:

Tjent inn på én måned

— Tar vi med angst er kostnaden 50 milliarder. Dette har svært stor betydning for samfunnsøkonomien, poengterer han.

London School of Economics har beregnet effekten av å gi en pasient kognitiv atferdsterapi (systematisk samtaleterapi for bevisstgjøring og mestring). Hvis vedkommende blir frisk og kommer i arbeid igjen, vil samfunnet ha tjent inn igjen behandlingskostnadene i løpet av bare én måned.

Ferske studier fra Australia og England viser at effektiv angstbehandling gir en klar bedring for 60 til 80 prosent av pasientene.

Av behandlingsressurser som brukes på psykisk syke, brukes imidlertid lite på et tidlig stadium av sykdommen. Omtrent 90 prosent av pengene satses først langt ute i behandlingskjeden.

Dramatisk i 2020

Holte presiserer overfor BT at det ikke finnes finnes norske tall på kostnadene av lettere psykiske lidelser. Han støtter seg til britiske utregningsmetoder, men har justert dem for norske forhold. Summene må likevel betraktes som anslag.

***** Vi betaler rundt 100 milliarder totalt for psykiske lidelser. Da er både sykepenger, trygdeutgifter, sosiale ytelser og ikke minst tapt arbeidsfortjeneste tatt med. Som nevnt overfor står angst og depresjoner for halvparten av denne summen.

Og bedre blir det ikke, ifølge Verdens helseorganisasjon. I 2020 vil depresjoner være den lidelsen som skaper mest elendighet, både menneskelig og økonomisk, i den vestlige verden.

Å sette helt stopp på psykeutgiftene er ikke mulig. Men det kan være store summer å spare ved å sette inn forebyggende tiltak, mestringskurs og behandling, poengterer Holte.

Tjent inn på én måned

Behandlingsutgiftene utgjør den absolutt minste delen av de 100 milliardene. For depresjoner er beløpet som brukes bare 1,5 milliarder. Mens tapt arbeidsfortjeneste antakelig utgjør mer enn halvparten av totalutgiftene.

Å la depresjoner gå ubehandlet straffer seg. Hvis en pasient ikke blir behandlet har vedkommende dobbelt risiko for å bli syk igjen. Har han hatt to depresjonsrunder, er risikoen for å bli syk igjen, oppe i 75 prosent.

Svensk Psykologforbund har beregnet at svenskene kan få en gevinst på 25 milliarder hvis folk får hjelp på et tidlig tidspunkt. Verken Norsk Psykologforening eller Nasjonalt folkehelseinstitutt har gjort tilsvarende beregninger. Svenskene er dobbelt så mange som oss, men om det betyr at vi kan spare halvparten er uvisst. I så fall er innsparingen fire ganger høyere enn beløpet regjeringen ønsker å spare på å la arbeidsgivere betale mer av sykepengene.

Trenger bedre tjeneste

En fersk rapport fra SINTEF Helse viser at Opptrappingsplanen for psykisk helse, har ført til at flere barn og unge mottar behandling i spesialisthelsetjenesten. Rapporten poengterer imidlertid at det er behov for økt satsing på psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene.

— Hvis vi hadde bygd ut en bedre førstelinjetjeneste for barn og unge i tilknytning til helsestasjon, barnehage og skole, så ville mange av de barna som i dag står i kø i spesialisthelsetjenesten blitt møtt der, fremholder professor Holte.

Overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved Helse Bergen, Einar Heiervang og professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Odd E. Havik, planlegger et av Europas største angstforskningsprosjekt, som BT omtalte forleden.

— Det gjøres mye positivt i Norge. Men det er et paradoks at samtidig som vi har hatt Opptrappingsplanen, med en økning av satsingen, øker likevel myndighetene bevilgningene til behandling av somatiske sykdommer i større grad. Det er ikke så lett å få myndighetene til å si at «vi må ha større ambisjoner enn å redde liv, vi må også skape et godt liv». Vi må prioritere også de som har vanlige lidelser, og som ikke får tilbud. Det er et forholdsvis for stort fokus på statussykdommer, i forhold til vanlige lidelser, mener de.

Forebygging i skoleverket

De ønsker seg bedre behandling, og solid forebygging i barnehage og skole, som gir barna trening i å bli trygge.

— Alle har noe de er redd for, og ved å ha et program som omfatter alle vil man også unngå å peke ut «du har et problem». I dag er det frivillig for skoler om de velger prosjekter som ivaretar psykisk helse og utvikling. Dette kan være program mot mobbing, mot atferdsvansker, for å bli tryggere og få bedre sosiale ferdigheter. Slik er blitt brukt i norsk skole og barnehager. På sikt bør det bli obligatorisk.