• Jeg hadde mange Donald-blader. Men katten pisset på dem. Det var bare å kaste, sier Markus Knutson Barstad (9) oppgitt.

Markus slynger seg på gulvet med gameboyspillet. Rommet hans i Garvergaten bak Danmarks plass er fullt av bamser, biler, båter, legoklosser, pokémonkort og figurer.

— Jeg kan ikke ha alle disse lekene her, og samtidig klare å leke med dem. Når vi flytter, skal jeg ha større rom, sier han og ser bestemt på pappa Bjørn Egil.

Markus forteller at han leker mest med lego.

— Men jeg spiller en del på datamaskin og Play Station også. Når jeg er ute, står jeg mest på løperhjul, sier han.

Den røde og hvite katten Tombombadil hopper uskyldig rundt på gutterommet.

Pappa Bjørn Egil Barstad forteller at Markus har spart til en del av lekene selv.

— Det er litt slik at han kommer hjem og skal ha det kompisene har. Det er et visst press, altså. Men jeg prøver å lære ham at det ikke er gratis. Den første gameboyen sparte han til selv, sier faren, og forteller at et gameboyspill koster 500 kroner.

Bjørn Egil Barstad medgir at han ikke er like begeistret for alle lekene sønnen har.

— Jeg kan styre min begeistring for Pokémon. Det er en reklameskapt mote. Man må velge om man skal være den ene som holder igjen, eller om Markus skal få det de andre har. Det blir til at jeg holder litt igjen, men det er ikke totalforbud, forteller pappaen til Markus.

LIT OG HER OG LITT DER: - Jeg gjemmer de gamle lekene unna når jeg får nye. Da blir det gøy å leke med dem når jeg finner dem frem igjen, sier tredjeklassingen Markus Knutson Barstad.
FOTO: RUNE SÆVIG