Det er mer enn selsomt å vandre i Stortingets korridorer i disse dager. Som politisk reporter satt til å skrive mest mulig innsiktsfullt om Arbeiderpartiet, er det et nederlag ikke å kunne gjengi hva som faktisk sies av dramaets sentrale aktører.

Anonymt snakk

Når politikerne er trygge og sikre på at de ikke blir sitert i mediene, er frimodigheten i disse dager påtagelig. Ja, så åpent snakkes det om kvalitetene til Jagland og Stoltenberg at ingen kan tvile på at kampen er bitter, uforsonlig og brutal.

Hvis vi tillater oss å forenkle synet på henholdsvis Jagland og Stoltenberg, er det dekning for å skrive at:

  • Thorbjørn Jagland stemples som en udugelig kommunikator som løper fra sitt eget ansvar for partiets strategi det siste tiåret ved å fremme uklare forslag om radikalisering. Jaglands tid er ute og han skjelles ut etter noter, både personlig og politisk i uformelle samtaler.

Jaglands udugelighet må erstattes av Stoltenbergs dugelighet.

  • Jens Stoltenberg levnes ingen ære som politisk strateg. Han innrømmes en viss styrke som kommunikator, men frakjennes enhver evne til å løfte folkebevegelsen Ap ut av krisen. Han er ganske enkelt ingen stor politiker. Videre snakkes det foraktfullt om hans nettverk og nære rådgivere og det er en utbredt frykt for hvilken politisk vei partiet kan komme til å ta hvis dette nettverket får stor innflytelse. Derfor må det for enhver pris forhindres at Stoltenberg blir partileder. Dette sies av anonyme personer i begge rekker. Det er også dette maktkampen i landets største parti dreier seg om – en kombinert kamp om posisjoner og politikk.

Kampen er ikke over

Det har festet seg et inntrykk av at Jens Stoltenberg har et komfortabelt forsprang på Jagland. Vanligvis velinformerte kommentatorer påstår til og med at maktkampen i realiteten er over og at Jens vil gå av med seieren. Det er trolig riktig at Stoltenberg har et lite forsprang, men det er meget uklokt å hevde at maktkampen i realiteten er over og at Jagland vil tape.

Hvorfor er ikke kampen over?

Tre forhold er vel verdt å trekke frem.

  1. Thorbjørn Jagland har fortsatt satt bred støtte på grunnplanet. Hans nærmeste rådgivere og venner er mektige, så vel i det sentrale partiet som i organisasjonen. Disse er i stand til å mobilisere svært godt på et landsmøte. Mange mektige ledere i LO-systemet er for Jagland. Mest prominent er selvfølgelig sentralstyremedlem Yngve Hågensen. Ungdomspartiet AUF har sagt at de støtter ham. Det vil ikke bli lett for en Jens Stoltenberg å ta over uten støtte fra ungdommene.
  1. Thorbjørn Jagland har tjent partiet i sentrale verv siden midten på 80-tallet Hans tilhengere mener det er umulig at en slik person kan bli «politisk henrettet» av sine egne.
  1. Hvis Jagland må trekke seg eller finner ut at partiet ikke er tjent med at han fortsetter, betyr ikke det at det er fritt frem for Stoltenberg. Da vil Jaglands venner mobilisere, og en av mulighetene som vurderes er å lansere en ny, samlende leder — altså en tredje person. Det vil altså ikke bli ro, selv om Jagland går.

Jagland-fløyen er villig til å ta denne belastningen fordi det er så viktig å hindre at Jens Stoltenberg blir partileder.

Mandag er det sentralstyremøte. Da skrives neste kapittel i kampen om makten og æren i Det Norske Arbeiderpartiet. Fra en reporters ståsted er det ikke annet å gjøre enn å oppfordre leseren til å følge med. I denne saken er nemlig svært lite avgjort.