Hilde Sandvik

Skogvokterne i Yellowstone Park i USA trodde de visste hva de gjorde. Siden midten på syttitallet hadde parken vært styrt etter prinsippet om at skogbranner normalt slokker seg selv. Så da et lyn slo ned i et tre 24. mai i 1988, fikk det brenne i fred. Etter få timer endte også skogbrannen som den hadde begynt — naturlig. Da et nytt lynnedslag satte fyr på skogen tidlig i juni, ble det igjen vedtatt at det ikke skulle slokkes.

Men våren hadde vært den tørreste på flere tiår. Temperaturen steg utover sommeren. Himmelen forble skyfri. I løpet av juni skulle flere lyn antenne skog i Yellowstone Park. I stedet for å dø naturlig ut, spredte ilden seg nå over stadig større områder av parken, som strekker seg over tre stater.

Så da en skogvokter fra Idaho slengte fra seg en sigarett og antente den knusktørre skogbunnen bare et par hundre meter utenfor parkgrensen, var det allerede for sent. De store mannskapene som ble satt inn for å hindre ilden i å spre seg til parken, fikk en umulig oppgave.

En voldsom brann spiste seg innover i nasjonalparken. Den kastet seg over elver, feide over dekar på dekar.

I august skrev USA-korrespondent Per Egil Hegge i Aftenposten at det var «for sent å redde USAs naturperler».

Da de første regnbygene skyllet over Yellowstone Park 11. september 1988, hadde flammene herjet over 6,5 millioner dekar. Mer enn ti tusen brannmenn deltok i slokkingsarbeidet, en operasjon som kostet mer enn 120 millioner dollar.

Holdningsendring

— Branner som den i Yellowstone skaper sitt eget lokalklima. Det blir umulig å stoppe dem, sier Ola Engelmark. Han jobber for det svenske Statens Institutt for Økologi og er en av Skandinavias ypperste eksperter på skogbrann. Han har bodd i Canada og sett store skogbranner herje på nært hold - og han har forsket på skoghistorikk i innlands-Sverige. Sammen med nordlige deler av Finland har disse områdene hatt hyppigst forekomst av skogbrann i Skandinavia.

Det er Engelmark som trekker frem brannen i Yellowstone som en av de mest legendariske i den vestlige verden i senere tid. Ikke bare fordi den ble vanskelig å kontrollere - den kom også for alvor til å sette fart i diskusjonen rundt skogbrann: Er brann naturlig eller en katastrofe? Bør den slokkes - eller brenne ut av seg selv?

En av grunnene til at brannen kom ut av kontroll var at det hadde brent for lite i Yellowstone Park, hevdet forskere.

I hundre år fra parken åpnet i 1872 hadde intensjonen vært å forhindre all brann. Det hadde ført til en opphoping av brensel som normalt ville gått med om naturen fikk ordne opp selv. Da politikken om å la det brenne naturlig i parken ble innført på midten av syttitallet, var det for sent. Brannene den tørre 88-sommeren satte fyr på en hundre år gammel vedstabel.

Herder skogen

— I moderne tid har vi hatt en tendens til å se på brann som noe unaturlig, noe som må avgrenses. Erfaringer blant annet fra Yellowstone viser at vi heller burde jobbe langsiktig for å herde skogen. Branner er med på å holde økosystemet i gang, sier Engelmark, som har forsket på skogbrann i over tjue år.

— Å se hvordan naturen hele tiden kommer tilbake etter brann, hvordan artene tilpasser seg, gjør meg svært ydmyk, sier han.

Spørsmålet er om skogvokterne i Yellowstone Park likevel valgte rett den sommerdagen for snart 15 år siden. Naturperlen ble ikke ødelagt av brannen. Heller hadde brannen virket gunstig. Etter få år var både dyr og planter tilbake. Parken blomstrer igjen.

KJEMPEBRANN: Under den største skogbrannen i USA i 2000, i Bitterroot National Forest i Montana, tok brannmannen John McColgan dette bildet med et digitalkamera. Det ble siden kåret til «Shot of the year» av Time Magazine. Også ved denne brannen gikk diskusjonene høyt om det var rett å slokke eller ikke.

BILDET ER HENTET FRA INTERNETT