To nye studier fastslår at det tilsynelatende miljøvennlige brenselet i virkeligheten er en klimatrussel, ja det er faktisk verre enn fossilt drivstoff.

Ideen er jo besnærende; å erstatte forurensende oljeprodukter med drivstoff basert på alskens plantemateriale. I mange land er biobrensel alt i ferd med å ta helt av, selv om vi i Norge fortsatt fyller fossilt på tanken.

Først: Biodrivstoff er ingen ny oppfinnelse. Tyskeren Rudolf Diesel, ja han som oppfant dieselmotoren, kjørte sin første motor på peanøttolje. Henry Ford var også tidlig frempå med bioetanol. Tilgangen på billig olje bidro etter hvert til at biointeressen fordampet, helt til klimabekymringene for alvor begynte å synke inn for noen år siden. President George W. Bush har for eksempel proklamert et mål om at 75 prosent av den importerte oljen skal erstattes av biobrensel innen 2025.

MILJØGEVINSTEN ved dette drivstoffet er at det i prinsippet er såkalt CO2-nøytralt. En bil som kjører på biobrensel, slipper ikke ut mer klimagasser enn det plantene tok ut av atmosfæren mens de vokste. For jordsmonn, planter og trær utgjør et gigantisk klimagasslager. Så lenge CO2 er fanget i biomassen, bidrar den ikke til drivhuseffekten.

To uavhengige studier som er omtalt i forskning.no viser at klimaregnskapet med biobrensel ikke henger i hop. For det første medfører nesten all produksjon av slikt drivstoff til at verdifull vegetasjon brennes og ryddes. Dermed frigjøres gassene til atmosfæren og bidrar til den globale oppvarmingen.

– Utslippene forbundet med tilrettelegging for produksjon av biobrensel er så store at den påfølgende CO2-besparelsen rett og slett ikke lønner seg, fastslår Joe Fargione, som har ledet den ene studien ved University of Minnesota i USA.

DE VERSTE EKSEMPLENE på skadelig dyrking av biobrensel, finner sted i Indonesia og Malaysia. Økt etterspørsel etter det påstått miljøvennlige drivstoffet gjør at store deler av regnskogen ofres. De CO2-bindende grønne lungene erstattes av gedigne palmeoljeplantasjer som skal gi bilister miljøpolitisk korrekt biodiesel. Forskerne bak rapporten skriver at nettopp denne produksjonen må foregå i 86 år før miljøregnskapet går i pluss. Før den tid, ville det ha lønnet seg å la skogen stå, og heller bruke fossilt brensel, slår rapporten fast.

Å dyrke biobrensel på mark som ligger brakk – eller at bønder skifter produksjon fra mat til drivstoff – er heller ingen god idé, ifølge en annen studie fra Minnesota-universitetet.

For samtidig som matbehovet i verden vokser, kutter stadig flere amerikanske bønder ut produksjon av soyabønner, til fordel for dyrking av maisproduksjon til biobrensel. Det fører i sin tur til at soyabønneproduksjonen har beveget seg til tidligere regnskogområder i Amazonas, påpeker forskerne.

Dermed forflytter man ikke bare problemet. Man forverrer også klimaproblemet og sender verdens matvarepriser til værs.