Kampen for mer liberale åpningstider begynte «allerede» på 70-tallet. Da daværende Forbruker— og administrasjonsminister Inger Louise Valle forsøkte å lirke til en utvidelse, ble hun truet på livet.

LO og Handel og Kontor hadde enn så lenge hell med seg i bestrebelsene for å stoppe utvidelsen. Handel og Kontor gikk faktisk så langt at de vedtok å kjempe for lørdagsfri for sine medlemmer.

Innvandrerne startet

Men på den tiden hadde innvandrerne begynt å gjøre seg gjeldende. Den ene butikken etter den andre ble åpnet på østkanten i Oslo. De fleste tøyet åpningsbestemmelsene.

Også eks-Frp-eren Henning Holstad prøvde seg: Han åpnet dagligvarebutikk på Skøyen, og nektet å stenge før kl. 23.00.

Men fagbevegelsen - og til dels handelsstanden selv! - sloss for en håpløs sak. I 1984 var det såkalte Åpningsutvalget ferdig med sin innstilling. Da utvalget sammen med forbrukerminister Astrid Gjertsen skulle presentere innstillingen den høsten på et åpent møte på Royal Garden Hotel i Trondheim, møtte flere tusen demonstranter opp for å protestere.

Utvalget ble forsøkt nektet å gå inn. Senere mørkla de lokalet.

Ny lov i 1985

Men det nyttet ikke. 1. august 1985 fikk landets forbrukere ny lovgivning med betydelig utviding av åpningstidene. Fra denne datoen kunne detaljhandelen ha åpent til kl. 20 på hverdager og 18 på lørdager. Ja, gjerne enda lenger dersom den enkelte kommune ville tillate det.

Rimis Stein Erik Hagen sa den gang at han ville holde på de gamle åpningstidene foreløpig - se det an litt.

Vi vet nå hvordan det gikk.