TRINE EILERTSENtrine.eilertsen@bt.no Vaksiner og bedre lokalisering av oppdrettsanleggene er de viktigste årsakene til at den norske oppdrettsfisken nå kan skryte av jernhelse. Det syke 80-tallet På slutten av 1980-tallet var helsetilstanden til den norske laksen omtrent som helsen til en dreven pillemisbruker. Stappfull av antibiotika svømte laksen rundt i merdene, og skaffet seg et slett rykte blant forbrukerne.I 1987 ble knappe 50.000 tonn laks og ørret ftret med hele 50 tonn antibiotika. I 2000 ble 685 kilo antibiotika fordelt på over 460.000 tonn laks og ørret, ifølge nettavisen Intrafish.— Den viktigste endringen er utviklingen av vaksiner, sier seksjonssjef for fiskehelse hos Staten Dyrehelsetilsyn, Inger Eithun. Det store utslaget kom fra 1992 til 1993, da det totale antibiotikaforbruket raste fra 27 til knappe fem tonn. Fisken stadig friskere Siden tidlig på 90-tallet har bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen ligget stabilt på 5-600 kilo i året. I samme periode har produksjonen av oppdrettsfisk eksplodert. Det betyr at fisken totalt blir friskere for hvert år som går, og at behovet for antibiotika relativt sett er synkende. Eithun trekker frem bedre driftsforhold som en annen viktig forklaring på den gledelige utviklingen.- Vi merket den store flyttingen fra de trange fjordarmene til bedre og dypere vannforhold tidlig på 90-tallet, sier hun.I tillegg til oppdretternes egen innsats, trekkes uavhengigheten mellom veterinærene og antibiotikaprodusentene frem som en viktig forklaring på det lave forbruket av antibiotika i Norge. Professor Kari Grave ved Norges veterinærhøgskole sier til Intrafish at Norge er et av få land hvor veterinærene ikke tjener penger på å selge legemidler.