HEDVIG MONTGOMERY psykolog

Spillene kombinerer på en snedig måte både håpet og ansvarsfraskrivelsen, og til sammen lager disse to en avhengighet som passer så altfor godt sammen med depresjonen.

Jon Olav lever et stille liv med arbeid og samvær med kone og to barn. Det har aldri vært de store fakter med Jon Olav, han har gjort sin innsats i det stille. Desto større blir forferdelsen for de nærmeste da Jon Olav mister jobben på grunn av underslag. Det har da ikke vært noe pengeforbruk i livet hans?

SAKTE rulles historien opp. Om hvordan han begynte å spille oftere og oftere, på hester, automater, Lotto. Ingenting ulovlig, men summene ble større og større.

Jon Olav innså selv at han var ille ute, men skulle ordne opp bare han vant en gang til.

Jakten på den store gevinsten som skulle redde ham ble stadig mer intens og stadig mer nødvendig. Han kunne ikke redde seg selv, gjelden var et faktum, og det eneste han så som kunne hjelpe ham, var den store pengepotten.

Det ble en ensom kamp mot spillautomater og dårlige odds. Han brukte mye tid på å skjule spillingen, dro til andre byer og til steder der han ikke var kjent. Merkelig nok var det ingen som merket at han gradvis ble mer fjern, gled mer inn i sin egen verden der spillene hadde hovedrollen. Han hadde jo alltid vært stille.

PENGESPILL virker så avhengighetsskapende nettopp fordi en vinner så sjelden. Dermed gir man ikke opp når gevinsten ikke kommer denne gangen eller neste gang. Gevinstens styrke ligger i at den kommer så sjelden og så uforutsigbart. Mens man venter på gevinsten, kommer andre mekanismer inn i bildet. En av dem er tanken om at det kun er en pengegevinst som kan gjøre en lykkelig. Eneste egne bidrag er selve spillingen, alt annet ligger i spillets og dermed skjebnens hender.

Nettopp denne sviktende troen på evnen til å skape en bedre fremtid har spillavhengigheten til felles med depresjonen. Egen innsats fører ikke frem, det er bare andre som kan redde en. Passivisering blir resultatet, og ensomhet.

JON OLAV var gått fra å være stille til å bli innesluttet, det hadde hans kone merket. Men hun tenkte at det hadde andre årsaker, at barna var krevende eller at jobben ikke var utfordrende nok. Hun hadde ikke tenkt at han kanskje hadde problemer som han trengte hjelp til. Det hadde han ikke tenkt på selv heller, og da nyheten om at han var tatt for underslag ble kjent, var han svært nær å ta sitt eget liv. Hva skulle redde ham nå?

Det viste seg å være mange flere redningsmuligheter enn han hadde forestilt seg. Hans kone stilte opp og tok kontakt med både lege og finansiell rådgiver. Gjelden han hadde pådratt dem ble håndtert slik at de ville klare å nedbetale den. Og i terapi ble han mer kjent med de sidene av ham selv som hadde ført ham inn i spillavhengigheten. Gradvis tok Jon Olav tilbake kontroll over eget liv og eget lykke. Han kunne styre selv.