Sentralbanker verden over sprøytet før helgen inn enorme mengder kortsiktig kreditt i banksystemene. Både den japanske sentralbanken og Den europeiske sentralbanen ESB fortsatte å tilføre ekstra likviditet mandag.

Disse operasjonene bidro til å dempe angsten. Da Tokyo-børsen stengte var Nikkei-indeksen opp 0,2 prosent. Oppgangen forplantet seg til de europeiske børsene. Oslo Børs endte opp to prosent, og flere andre steg enda mer. Vinden blåste videre til New York-børsen. En halv time etter åpning var Dow Jones opp 0,5 prosent.

Men eksperter BT har snakket med er ikke sikker på at børsnedgangen i denne omgangen er over. Risikoen for nye fall er absolutt til stede.

Forbruket i USA avgjør

— Hele problemet har sin opprinnelse i det amerikanske boligmarkedet og de såkalte sub-prime-lånene. Det er mye som ikke er gått igjennom, og jeg tror vi skal være forberedt på mer uro, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken.

— Når det blir verre for amerikanske husholdninger å få billig kreditt, vil trolig forbruket gå ned. Det vil redusere veksten i amerikansk økonomi, og det er ikke gode nyheter for aksjemarkedene. Men selv om det kan bli mer uro, vil jeg ikke male fanden på veggen. I Kina er fortsatt veksten 11 prosent, sier Mork.

Også professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener mye avhenger av amerikanske forbrukere. - Konsumveksten i USA har i stor grad vært basert på lån. Derfor er det avgjørende hvordan de reagerer.

Johnsen peker også på tre forhold som på kort sikt vil påvirke børsene:

Ser et gult signal nå

n Store tap i noen av de største internasjonale bankene og deres hedge fond. For eksempel meldte franske BNP før helgen at den stengte tre fond på grunn av kjempetap etter investeringer i sub-prime-lån, uten å fortelle hvor store tapene er.

n De store investeringsbankenes tap for egen risiko.

n Børsnoterte selskaper som kjøpes ut av børsen ved hjelp av lånefinansiering. Det skal være gitt bindende løfter fra banker om lån på 300 milliarder dollar til såkalte private equity-fond. Spørsmålet er om bankene kan komme seg ut av løftene når markedet forverrer seg.

— Aksjemarkedet er bygget på forventninger om fremtiden. Børsen er et barometer. Vi begynner å se et gult signal nå.

— Vil du råde folk til å selge eller kjøpe?

— For all del, privatpersoner bør ikke vurdere å selge. De som sparer til noe frem i tid, bør heller lytte til musikk og tenke på noe annet. De som skal kjøpe, bør kanskje vente til det har flatet mer ut.

Johnsens NHH-kollega, professor Jan Tore Klovland, tror de er ganske stor sannsynlighet for mer børsuro fremover.

Prøver å forebygge panikk

— Problemene nå er knyttet til tap på boliglån i USA. Kanskje er det mange råtne egg fortsatt. Da kan nok markedet få nye skjelvinger. Men selv om børsene faller ganske mye, er risikoen for at det skal utløse en konjunkturspiral moderat, sier Klovland.

De store lånene fra sentralbankene til private banker er ifølge Klovland operasjoner for å stabilisere markedene. Senest i går tilførte SEB 48 milliarder euro i nye krediter.

— Dette er svært kortsiktige kreditter, og er en teknikk for å forebygge panikk. Da unngår man en utilsiktet renteeffekt. Nyheten om at sentralbankene griper inn, kan i seg selv virke stabiliserende. Finansiell stabilitet er en viktig oppgave for sentralbankene i tillegg til å drive pengepolitikk, fordi ustabilitet kan være kimen som utløser konjunkturnedgang, sier Klovland.