Det må være usedvanlig moro å være finansminister så lenge du kan være gavmild og dele ut penger til nesten alle som spør.

Kristin Halvorsen må derfor ha kost seg i går. Og hun trenger ikke som sin forgjenger, Per-Kristian Foss, være engstelig for hva Stortinget påtvinger regjeringen av endringer. Det Kristin Halvorsen fremla i går er fasiten. Slik blir det, og Stortinget får ikke anledning til å klusse det til.

Beskjedne reaksjoner

Nesten alle var fornøyd med endringene i budsjettet. Selv i SV-leiren var det tilnærmet stille dagen etter at halve stortingsgruppen demonstrerte mot at regjeringen sender 3 eller 4 F-16 jagerfly til Afghanistan.

Det skal godt gjøres å tilfredsstille alle. Husk at for eksempel Fremskrittspartiet fikk 22,1 prosent av stemmene i stortingsvalget i september, og at Næringslivets Hovedorganisasjon aldri kan bejuble en skatteskjerpelse — selv om den ikke smerter for noen.

Men selv de fåtallige negative reaksjonene var ikke særlig sterke.

I hovedsak gikk reaksjonene på at man er fornøyd, men ikke for fornøyd.

Studentene er fornøyd med økte bevilgninger, men de øker ikke nok. De fattige er fornøyd med satsingen, men ikke med at sosialminister Bjarne Håkon Hanssen vil stille krav til dem som mottar penger. Sjøfolkene er fornøyd med en utvidet nettolønnsordning, men ikke med at skattefritak for fri kost oppheves. Det vil tilføre statskassen 180 millioner kroner og avfødte gårsdagens sterkeste reaksjon med varsel om en kortvarig politisk streik.

Dessuten er en del misfornøyd med alt det regjeringen enten ikke rakk eller ville gjøre noe med.

Moderat skatteskjerpelse

Men selv den verste skattehater kom ut av gårsdagen med helsen godt i behold.

Samlede skatte- og avgiftsskjerpelser på tre milliarder kroner i forhold til nivået i 2005 er som ingenting å betrakte. Skjerpelsen er selvfølgelig kraftigere, hvis vi sammenlikner med Bondevik-regjeringens forslag for 2006, men det har kun akademisk interesse.

Og for alle som frykter at en finansminister fra SV vil lete etter enhver mulighet til å øke skattene: I Soria Moria-erklæringen slås det fast at skattenivået ikke skal være høyere enn 2004-nivået.

Regjeringen valgte å ikke ta hele det løftet nå, men det er bare beskjedne to milliarder kroner som gjenstår. Det er et beløp ingen vil rystes av.

Det er først når finansminister Halvorsen leser finanstalen om ett år at regjeringen for alvor kan bli stilt til ansvar for sin økonomiske politikk. En forsmak får vi når revidert nasjonalbudsjett blir fremlagt i mai, men alle piler peker for tiden i riktig retning. Det er imidlertid ventet en renteoppgang, om enn beskjeden.

Vil møte problemer i 2009

De alvorlige utfordringene får imidlertid regjeringen først når konjunkturene snur. For er det noe enhver økonom er sikker på, så er det at de snur. Spørsmålet er ikke om, men når. En konjunkturnedgang mot slutten av perioden, kombinert med stadig økende utgifter over folketrygden kan bli vanskelig å takle for regjeringen. Forventningene om hva den skal få til er det nemlig svært lite å utsette på. Vi vet at pensjonsutgiftene vil øke kraftig i 2009. Da vil også trykket mot regjeringen øke. Det gjenstår å se hvordan regjeringen Stoltenberg, finansminister Halvorsen og SV håndterer noe annet enn medvind. Og om alle de eventyrlige løftene fra Soria Moria lar seg gjennomføre.