• De steinrike i Norge har aldri betalt mye skatt. Det vil de heller ikke gjøre med en ny rød-grønn regjering, hevder økonomiprofessor Terje Hansen. SVs Audun Lysbakken er delvis enig.

Lysbakken er nummer to på SVs stortingsliste fra Hordaland og sitter allerede i Stortingets finanskomité. BT har invitert denne «røde kluten for de rike» til et møte med markedet representert ved Terje Hansen. Sistnevnte er en av Norges fremste skatteeksperter og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), hvor mange av de rikeste har fått sin utdanning.

— De rikeste i Norge har all grunn til å sove godt om natten, selv om vi skulle få en rød-grønn regjering. De har allerede posisjonert seg for 20 år fremover. Og før den tid har vi fått en ny skattereform, sier Hansen.

I år er siste gang personlige aksjonærer har anledning til å ta ut store aksjeutbytter skattefritt. Hansen regner med at bare i år vil disse aksjonærene ta ut over 100 milliarder kroner i skattefrie aksjeutbytte. En svært liten del av dette går til forbruk. Det aller meste pløyes tilbake til selskapene i form av ny aksjekapital.

Ufortjent ros til Stoltenberg

— Denne økte aksjekapitalen gir grunnlag for skattefrie utbetalinger til aksjonærene i årevis, rett og slett ved at den tilbakebetales til aksjonærene. De rammes derfor ikke av skatt på aksjeutbytte som innføres fra årsskiftet.

Siden tilbakebetaling av aksjekapital ikke registreres som inntekt vil det se ut som de rikeste får atskillig mindre å rutte med i årene som kommer og en ny Stoltenberg-regjering kan hevde at de har redusert de økonomiske forskjellene i Norge betydelig, sier Hansen.

Audun Lysbakken tror Hansen kan få rett i at de aller rikeste fortsatt vil slippe billig unna, men synes slett ikke det er greit.

Skatteamnesti fra Bondevik

— Bondevik-regjeringen har varslet, men likevel ventet så lenge med utbytteskatten, at de aller rikeste har hatt all verdens tid på å tilpasse seg. På denne måten har den borgerlige regjeringen sørget for et skatteamnesti uten like til milliardærene .

Lysbakken mener likevel at skatt på aksjeutbytte fra neste år er særdeles viktig.

— Ingenting har bidratt med å skape større økonomiske forskjeller mellom folk enn akkurat skattefrie aksjeutbytter. Denne skattegaven til svært mange rike har vært med på å gjøre forskjellene større i Norge enn mange andre europeiske land. Og helt fra skattereformen i 1992 og frem til nå har stadig flere utnyttet denne skattegaven, sier Lysbakken.

Snytere og kjendiser

Hansen er ikke nådig overfor dem som utnyttet og misbrukte skattefritaket for aksjeutbytte og kaller dem «snytere». Ved å «vaske» næringsinntekter via egne aksjeselskaper med såkalte passive aksjonærer har de redusert marginalskatten sin fra over 50 til 28 prosent. Det som i realiteten har vært lønnsinntekt har de tatt ut i form av skattefritt aksjeutbytte.

— Flere kjente Ap-politikere i såkalt frie yrker, en rekke frilansere i NRK og TV2, samt mange kjente artister har gjennomført denne skattetriksingen. Og jeg finner det påfallende at verken SV eller Arbeiderpartiet har fokusert mer på dette.

Ingen medfølelse

— Arbeiderpartiet bør føle seg mer truffet av den kritikken enn vi. SV har alltid påpekt de uheldige forskjellen i skatt på kapital og arbeid. Kapitalbeskatningen i Norge er omtrent midt på treet i forhold til resten av Europa og i SV mener vi at Norge tåler høyere kapitalbeskatning, sier Lysbakken.

Både han og Hansen ser at det er personer i denne gruppen som vil få merke skatteendringen neste år sterkest. Særlig når aksjeutbyttene er brukt til å finansiere et høyt forbruk.

Men ingen av dem er i nærheten av å ha medfølelse med disse.

Rammer bare lønnstakere

Terje Hansen irriterer seg over at både SV og AP i alle debatter hevder at de gjennom sin skattepolitikk skal ramme de rike.

— Dere vil ikke klare å ramme de virkelig rike fordi disse vil kunne tilpasse seg slik at de for alle praktiske formål ikke har skattepliktige inntekter. Også næringsdrivende vil ha visse tilpasningsmuligheter slik at de styrer klar av en skjerpet beskatning. Så når dere snakker om de som skal betale mer skatt, må det være de med høye lønnsinntekter dere egentlig mener. Og det burde dere presisere, mener professoren.

Små utbytter er skattefrie

— Når SV snakker om de rike så mener vi de som har mest. Ikke bare kapitaleierne, men også de med de høyeste lønnsinntektene.

For det første vil vi i SV ha en høyere skatt på kapital enn 28 prosent. Vi ønsker i motsetning til regjeringen å beholde formuesskatt. Og vi vil ha en tøffere modell for utbytteskatt der blant annet skjermingsfradraget som er proporsjonalt med kapitalen erstattes med et bunnfradrag som er likt for alle, sier Lysbakken.

Det er dette fradraget som sørger for at personlige aksjonærer også de neste årene kan fortsette å ta ut såkalt risikofrie aksjeutbytter skattefritt. Stortingsflertallet ville ikke skattlegge aksjeutbytte med avkastning på nivå med bankrente.

I tillegg til å beskatte kapitalistene tøffere vil Lysbakken også stramme til skruen overfor de med høye lønnsinntekter. SV vil øke det høyeste nivået i toppskatten til 19,5 prosent og redusere innslagspunktet til 587000 kroner.

Finner bare nye hull

Hansen mener at dette viser hvordan partiet systematisk undervurderer mulighetene for tilpasninger.

— På lønnsinntekter over 587 000 kroner vil man med SVs skattemodell få en marginalskatt på 55,3 prosent. I tillegg vil bedriften måtte betale 26,6 prosent arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 970000 kroner. For de med lønnsinntekter i millionklassen er det klart at det blir utrolig mye å tjene på å tilpasse seg. En mulig modell er å gå over fra å være ansatt til i stedet å levere tjenester som næringsdrivende til sin tidligere arbeidsgiver. Dermed kan man redusere marginalskatten på arbeidsinntekten til vel 48 prosent. I tillegg sparer man arbeidsgiveravgiften på 26,6 prosent.

Hansen mener at SV i likhet med andre politiske partier er for lite opptatt av disse tilpasningene. Historien viser at det er disse som skaper forskjeller og betyr noe i kroner og øre for folk.

Det ble ingen reform

— Det ble ikke enighet i Stortinget om en ny skattemodell. Vi har derfor ikke fått en skattereform slik regjeringen prøver i gi inntrykk av. Derfor må vi se på hele skattesystemet på nytt og da skape et skattesystem som virker mer utjevnende og redusere de tilpasningsmuligheter som du snakker om, sier Lysbakken.

Hansen tror imidlertid ikke det blir de store endringene med en rød-grønn regjering.

— Det er embetsverket i Finansdepartementet som styrer dette. Å etablere et skattesystem er teknisk svært komplisert og politikerne har som regel få innvendinger til ting som kommer derfra.

— Jeg mener at en ny regjering vil ha handlingsfrihet til å få til nokså mye. Selv om de aller rikeste har tilpasset seg og skattejuristene alltid vil være der og finne hull. Skulle vi komme i regjering ville jeg i hvert fall bli skuffet om vi ikke klarte få til et mer rettferdig skattesystem, sier Lysbakken.